Airbus A340
Airbus A340 er et passasjerfly for langdistanseruter produsert av Airbus. Flyet har samme konstruksjon som A330, men med fire motorer.
Airbus A340 | |||
---|---|---|---|
Informasjon | |||
Rolle | Passasjerfly | ||
Produsent | Airbus | ||
Passasjerer | 239 - 380 i tre klasser | ||
Utviklet fra | Airbus A300 | ||
Videreutviklet til | Airbus A350 | ||
Spesifikasjoner | |||
Lengde | 59,4 - 75,3 m | ||
Høyde | 16,7 - 17,3 m | ||
Vingespenn | 60,3 - 63,45 m | ||
Vingeareal | 361,6 - 439,4 m² | ||
Motorer | 4 × 139 - 151 kN turbofanmotorer, CFM56-5C4 eller 4 × 236 (249) kN turbofanmotorer Rolls-Royce Trent 500. | ||
Rekkevidde | 13 350 - 16 100 km |
Historie
redigerKonseptet for A340 ble etablert tidlig på 1970-tallet som TA11, en fire-motors variant av A300. Da oljekrisen kom, ble prosjektet lagt på is på ubestemt tid. Det ble ikke igangsatt igjen før på midten av 1980-tallet, da det ble videreutviklet til det moderne A340.
Det nye flyet ble lansert i 1987 som et supplement til mellomdistanseflyet A300 og kortdistanseflyet A320. På det tidspunktet hadde det nyeste langdistanseflyet på markedet, Boeing 767, en ulempe på grunn av internasjonale regler om langdistanseflyvninger med to-motors fly (ETOPS). Med sine fire motorer var A340 et forsøk på å skape et fly av en ny generasjon som kunne konkurrere med Boeing 747.
Airbus utviklet A340 og A330 parallelt. Begge flyene har samme vinger og skrog og låner mye fra de avanserte elektroniske systemene (avionics) som ble utviklet for A320.
Opprinnelig hadde man til hensikt å bruke nye motorer fra International Aero Engines (IAE) i A340, men IAE stoppet utviklingsarbeidet og valget falt derfor på CFM56-5C4 fra det fransk-amerikanske selskapet CFMI. Da flyet første gang var på vingene i 1991, oppdaget man en potensiell konstruksjonsfeil ved at vingene ikke var sterke nok til å bære de ytterste motorene ved marsjhastighet uten å bøye seg og vibrere. For å rette opp dette utviklet man et skjold som ble plassert under vingene slik at luftstrømmene rundt motorfestene ikke skapte problemer.
Det modifiserte A340 startet kommersiell trafikk for Lufthansa og Air France i 1993. Den siste A340 ble produsert i Toulouse i 2010.
Teknologi
redigerA340 byr på mye avansert teknologi, blant annet:
- Heldigitalisert «fly-by-wire» kontrollsystem.
- Sideplassert kontrollstikke i stedet for konvensjonell konsoll.
- Felles utsjekk av piloter for A340 og A330.
- CRT-monitorer med glass i førerkabinen; flate LCD-monitorer i 500- og 600-variantene.
- Primærstrukturer i komposittmaterialer.
Varianter
redigerOpprinnelig var det to varianter av A340, A340-200 og A340-300. 200 er kortere enn 300 og har mindre setekapasitet, men den kan fly lenger og den ble derfor populær blant flyselskaper som har veldig lange ruter. I 1997 lanserte Airbus to forlengede varianter, 500 som prioriterte rekkevidde, og 600 som først og fremst bød på kapasitet. Begge kom i trafikk i 2002.
A340-200
redigerA340-200 har en variant med 261 passasjerer i tre-klasse konfigurasjon har en rekkevidde på 7 450 nautiske mil (13 000 km), og i en 239 seters variant med en rekkevidde på opp til 8 000 nautiske mil. (14 800 km). Som en forkortet versjon av A340-300 drives flyet av fire CFMI CFM56-5C motorer. A340-200 ble lansert i 1987 og var på vingene første gang 1. april 1992.
Boeing har ingen tilsvarende maskin, og A340-200 er ikke lenger i produksjon.
A340-8000
redigerEn variant basert på A340-200 med ekstra drivstoffkapasitet og en maksimalvekt ved avgang (MTOW) på 275 tonn. Med 232 passasjerer i tre klasser er rekkevidden 8 100 nautiske mil. (15 000 km). Flyet drives av fire CFM56-5C4 motorer som 300E. Et fly av denne typen ble kjøpt av sultanen av Brunei. Dette et det eneste fly av A340 8000 som er produsert.
A340-300
redigerA340-300 tar 295 passasjerer i et typisk tre-klasse oppsett inntil 6 700 nautiske mil. (12 400 km). Dette er den opprinnelige versjonen som var på vingene 25. oktober 1991, og ble satt i trafikk av Lufthansa og Air France i mars 1993. Fire CFMI CFM56-5C motorer som i 200-varianten.
Boeing har et tilsvarende tilbud i 777-200ER.
SAS hadde 7 A340-300-fly i sin flåte, med plass til 245 passasjerer (46 business-seter, 28 economy extra-seter og 171 economy-seter). Utgaven ble benyttet på for det meste på flygninger til Asia disse ble solgt til opphogging i 2020[1]. SAS har også 4 A330-300, som for det meste benyttes på flygninger til USA.
A340-300E
redigerA340-300E er tungvektsversjonen av 340 og ble første gang levert til Singapore Airlines i april 1996. Maksimal startvekt er mellom 271 og 275 tonn med typisk rekkevidde mellom 7 100 og 7 300 nautiske mil. (13 100-13 500 km) med 295 passasjerer. Motorene er av typen CFMI CFM56-5C4.
A340-500
redigerFor tiden er dette det sivile ruteflyet som har nest lengst rekkevidde. Det tar 313 passasjerer i tre klasser på strekninger opp til 8 650 nautiske mil. (16 000 km). Det betyr at det kan fly non-stop fra Newark-flyplassen utenfor New York til Singapore. Flyet var første gang på vingene 11. februar 2002 og ble sertifisert 3. desember 2002 for de første leveringer til Emirates Airline.
500-varianten er 3,3 meter lenger enn 300, har større vingeflater, langt større drivstoffkapasitet (+50% i forhold til 300), noe høyere marsjhastighet, større horisontal stabilisator og mindre vertikale flater på høyderoret. Flyet har kamera som hjelper pilotene å manøvrere sikrere på bakken. Flyet har fire Rolls-Royce Trent 553-motorer
Boeings tilsvarende fly er 777-200LR.
A340-600
redigerUtviklet for å kunne erstatte de eldste Boeing 747 som skal fases ut. A340-600 tar 380 passasjerer fordelt på tre klasser inntil 7 500 nautiske mil. (13 900 km). Flyet har altså samme passasjerkapasitet som 747, men dobbelt så stort lastevolum og lavere kostnader pr. tur og pr. sete. Flyet gikk på vingene første gang 23. april 2001 og Virgin Atlantic satte det i regulær trafikk for første gang i august 2002.
600 er over 10 meter lenger enn 300 og verdens nest lengste passasjerfly, mer enn 4 meter lenger enn 747-400. Flyet har fire Rolls-Royce Trent 556-motorer. Det har også et ekstra understell med fire hjul i skrogets senterlinje for å bære den økte maksimalvekten ved avgang.
De første syv A340-600 ble levert med vinger som var for tunge. Da kunden (Virgin Atlantic) valgte å få levert nye fly, ble disse solgt til Iberia Airlines med redusert pris.
Boeings tilsvarende fly er 777-300ER.
Spesifikasjoner
redigerDimensjoner | A340-200 | A340-300 | A340-500 | A340-600 |
---|---|---|---|---|
Vingespenn | 60,30 m | 60,30 m | 63,45 m | 63,45 m |
Lengde | 59,39 m | 63,60 m | 67,90 m | 75,30 m |
Høyde | 16,70 m | 16,85 m | 17,10 m | 17,30 m |
Vingeareal | 361,60 m² | 361,60 m² | 437,00 m² | 437,00 m² |
Tomvekt | 129 000 kg | 129 275 kg | 170 400 kg | 177 000 kg |
Ytelser | ||||
Topphastighet | 914 km/t | 914 km/t | - | - |
Marsjhastighet | 896 km/t | 896 km/t | 907 km/t | 907 km/t |
Rekkevidde | 13 805 km | 13 150 km | 15 742 km | 13 890 km |
Maksimal lastet vekt | 275 000 kg | 276 500 kg | 372 000/380 000 kg | 368 000/380 000 kg |
Annet | ||||
Motor | 4× CFM56-5C3 turbofanmotorer (145 kN hver) |
4× CFM56-5C3 turbofanmotorer (145 kN hver) |
4× Rolls-Royce Trent 553 turbofanmotorer (249 kN hver) |
4× Rolls-Royce Trent 556 turbofanmotorer (249 kN hver) |
Referanser
rediger- ^ Marius Lorentzen (06.12.2020). «A340-flyene til SAS har tatt sin siste tur: – En milepæl i vår historie». E24. Besøkt 3. august 2023. «Ifølge SAS tok nemlig den aller siste A340-maskinen i flåten av 06:45 onsdag med destinasjon «Pinal Airpark» i Arizona, der den skal hugges opp og gjenvinnes.»
Eksterne lenker
rediger- (en) Airbus A340 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Airbus A340 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons