eg

Nynorsk

Ordsoge 1

Frå norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.

Pronomen

eg (objektform meg)

1. personleg pronomen, første person eintal

   Eg kjem ikkje i morgon.

Omsetjingar

personleg pronomen, første person eintal

Bokmål jeg Albansk: unë Armensk: ես Bretonsk: me Bidjara: ngaya Bulgarsk: аз (az) Dansk: jeg Engelsk: I Esperanto: mi Finsk: minä Fransk: je Færøysk: eg Gresk: εγώ Islandsk: ég Italiensk: io Japansk: 私, わたし (watashi), わたくし (watakushi), 僕, ぼく (boku) (mest nytta av unge gutar), わし (washi), 俺, おれ (ore) Kinesisk: 我 (wǒ) Kammu: ò Latin: ego Litauisk: aš

Maori: ahau, au Nederlandsk: ik Nordsamisk: mun Polsk: ja Serbokroatisk: ja Spansk: yo Svensk: jag Tsjekkisk: já Tyrkisk: ben Tysk: høgtysk: ich lågtysk: ik

Sjå òg

    Personlege varaord i nynorsk

	Subjektform	Objektform	Eigeform/Eigedomsvaraord
Eintal
Fyrste person	eg	meg	min m
Andre person	du	deg	din m
Tredje person m	han	han, honom	hans
Tredje person	ho	ho, henne	hennar
Tredje person	det, dat1	det, dat1	dess 2
Fleirtal
Fyrste person	me, vi	oss	vår m
Andre person	de	dykk	dykkar
Tredje person	dei	dei, deim3	deira
Merknader
1Aldri med i offisiell nynorsk-/landsmålsrettskriving. I hovudsak nytta før landsmålet fekk ei offisiell rettskrivingsnorm.
2sjeldan eller litterært
3Ikkje lenger med i den offisielle rettskrivinga. No i houvdsak nytta i høgnorsktekstar.

Ordsoge 2

Substantiv laga ut av eg.

Substantiv

eg  (bunde eintal eg-et, ubunde fleirtal eg, bunde fleirtal eg-a)

1. eins eigen person, eins personlegdom, karakter

   Finne sitt rette eg.

   Eg-et og omverda.

Dansk

Substantiv

eg c

1. eik (tre)

Bøying

en eg - egen - ege - egene

Eksempel

1. egen er det ældste træ i skoven

Etymologi

Frå gammaldansk eik (samme som norrønt eik), opphavleg frå urgermansk aiks. Den indoeuropeiske rota med same tyding, derwo-/dreu- har vorte til ordet tre (planten).

Nederlandsk

Substantiv

eg 

1. ei harv, reiskap nytta til å smuldre og jamna jorda etter pløying

Bøying

eg - eggen

Færøysk

Pronomen

eg

1. personleg pronomen, første person eintal

Bøying

eintal

• første person: eg (subjekt) - meg (objekt) - mær (dativ) - mín (genitiv)

• andre person: tú (subjekt) - teg (objekt) - tær (dativ) - tín (genitiv)

• tredje person, hankjønn: hann (subjekt og objekt) - honum (dativ) - hansara (genitiv)

• tredje person, hokjønn: hon (subjekt) - hana (objekt) - henni (dativ) - hennara (genitiv)

• tredje person, inkjekjønn: tað (subjekt og objekt) - tí (dativ) - tess (genitiv)

Fleirtal

• første person: vit (subjekt) - okkum (objekt og dativ) - okkara (genitiv)

• andre person: tit (subjekt) - tykkum (objekt og dativ) - tykkara (genitiv)

• tredje person, hankjønn: teir (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)

• tredje person, hokjønn: tær (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)

• tredje person, inkjekjønn: tey (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)

Eksempel

1. Eg eti døgurða - eg et middag

Andre former

jeg (dialekt)

Etymologi

Av norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.

Slektsord

jeg (dialekt)

Islandsk

Pronomen

eg

1. forelda form av ég, det personlege pronomenet for første person eintal

Bøying

eintal

• første person: ég, eg (subjekt) - mig, mik (objekt) - mér (dativ) - mín (genitiv)

• andre person: þú (subjekt) - þig, þik (objekt) - þér (dativ) - þín (genitiv)

• tredje person, hankjønn: hann (subjekt og objekt) - honum, hánum (dativ) - hans (genitiv)

• tredje person, hokjønn: hún, hon (subjekt) - hana (objekt) - henni (dativ) - hennar (genitiv)

• tredje person, inkjekjønn: það, þat (subjekt og objekt) - því (dativ) - þess (genitiv)

Fleirtal

• første person: við (subjekt) - okkur (objekt og dativ) - okkar (genitiv)

• andre person: þið (subjekt) - ykkur (objekt og dativ) - ykkar (genitiv)

• tredje person, hankjønn: þeir (subjekt) - þá (objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)

• tredje person, hokjønn: þær (subjekt og objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)

• tredje person, inkjekjønn: þau (subjekt og objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)

Eksempel

1. ég elska þig - eg elskar deg

Andre former

ég

Etymologi

Av norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.