Tom Remlov har både som teatersjef og som filmprodusent arbeidet systematisk for å utvikle norske manusforfattere og produsere norske tekster.
Remlov vokste opp i en kunstinteressert familie på Frogner i Oslo, senere på Eiksmarka i Bærum. I gymnastiden ved Eikeli skole var han en aktiv deltaker i et kreativt ungdomsmiljø, som skapte egne teaterforestillinger. Flere av vennene fra dette spesielle miljøet har senere markert seg innen norsk teater. Han tok examen artium 1968 ved Norsk Forsøksgymnas, som han også var med å grunnlegge.
Etter litteraturstudium i Oslo og teaterstudier i London 1971–73 arbeidet Remlov bl.a. som frilans instruktør og skuespiller ved teatergrupper i London før han reiste tilbake til Norge 1978. Her ble han ansatt som dramaturg ved Rogaland Teater av ungdomsvennen Kjetil Bang-Hansen, som var teatersjef der. Yrkestittelen “dramaturg” var på det tidspunktet ganske fersk i norsk teater, selv om funksjonen hadde eksistert siden det ble profesjonelt teater i Norge. Dramaturgen arbeidet som litterær konsulent, med kunnskap om tekstanalyse og tekstarbeid.
Bang-Hansen samlet et team av teaterkunstnere rundt seg, og flere av dem fulgte med til Bergen da han ble teatersjef ved Den Nationale Scene 1982. Teamet markerte seg på den tiden med et poetisk, fysisk scenespråk og med et – stort sett – klassisk repertoar. Forestillinger som bl.a. Peer Gynt, Yerma, Raskolnikov, Nanawatai og Kongehuset Theben var profilerte, omtalte oppsetninger.
Da Bang-Hansen sluttet 1986, ble dette innflytelsesrike teamet i norsk teater oppløst. Remlov ble ansatt som teatersjef ved Den Nationale Scene. Hans egen satsing for perioden ved teatret ble delvis et brudd med Bang-Hansens kunstneriske linje. Remlov tok utgangspunkt i sitt eget yrke som dramaturg og sin kunnskap om tekster. Han begynte et langsiktig arbeid for utvikling av norske manusforfattere. Dette arbeidet varte i de 10 årene han var ansatt som teatersjef, og har i ettertid fått navnet “Bergensprosjektet”.
I årenes løp tok Remlov i bruk flere arbeidsmetoder og fant flere forskjellige samarbeidspartnere. Dramatikkfestivalen, som nå er etablert i norsk teater, ble første gang arrangert på Den Nationale Scene. Mugg av Marit Tusvik, som først ble vist under festivalen og senere utvidet til en vanlig forestilling, ble en av de mest kjente tekstene fra Remlovs norske program. Han knyttet også kontakter med Skrivekunstakademiet og med Bergen internasjonale teater (BIT). Forfattere som Ragnar Hovland og Arild Dahl fra Skrivekunstakademiet og Cecilie Løveid, Erling Gjelsvik, Rune Belsvik, Lars Amund Vaage og Øyvind Berg la grunnlaget for gjennomføringen av et tekstutviklingsprogram. Tanken bak programmet var å oppmuntre forfattere som skrev innenfor andre sjangere til å prøve seg med dramatiske tekster.
Cecilie Løveid og Jon Fosse er muligens de mest betydningfulle og egenartede dramatikerne som i en tidlig fase av sin karriere var knyttet til Den Nationale Scene. Fosse debuterte her 1994 med en liten enakter, Og aldri skal vi skiljast, og er i senere tid blitt en dramatiker som spilles over hele verden. Norvald Tveit, Gunnar Staalesen, Andreas Markusson, Lars Vik, Per Knutsen og Karl Hoff er andre forfattere som har navnet sitt knyttet til oppsetninger i Remlovs periode.
1996–2001 var Remlov administrerende direktør og produsent for Norsk Film A/S. Også her fortsatte han med å videreutvikle manuskriptforfattere. Insomnia, Aberdeen, Heftig og begeistret, Det største i verden og Musikk for bryllup og begravelser er blant de mest kjente filmene. Etter 2001 har Tom Remlov vært partner i film- og fjernsynsproduksjonsselskapet Dinamo Story A/S og leder for produsentlinjen på Den norske filmskolen. Begge steder har han fortsatt sitt arbeid for utvikling av manuskriptforfatterens status og funksjon.