Odd S. Lovoll er den amerikanske historiker som fremfor noen i sin generasjon har kastet lys over norsk innvandring i USA. Han har skildret norskamerikanerne som etnisk gruppe i bøker, artikler og foredrag på begge sider av Atlanterhavet og som redaktør for The Norwegian-American Historical Association gjennom 20 år.
Lovoll tilbrakte sine første barneår i Sande på Sunnmøre, der faren hadde kjøpt småbruket Bjørlykke etter 11 år som fisker i Seattle på USAs vestkyst. Faren var hvalfanger og drog etter krigsutbruddet tilbake til Seattle, der familien ble gjenforent 1946. Etter fullført high school 1952 reiste Odd Lovoll til Norge for å ta examen artium i Volda (1955), lærerutdanning i Oslo (1958) og fagene norsk og historie ved universitetene i henholdsvis Bergen (1961) og Oslo, der han fullførte sine studier 1967. Han underviste i denne perioden ved flere skoler. Lovoll giftet seg med Else Navekvien 1958, og sammen med sine to barn flyttet de 1967 til USA, der han fortsatte sine historiske studier.
Det var med sin M.A.-avhandling (University of North Dakota, 1969) og Ph.D.-avhandling (University of Minnesota, 1973) at Lovoll etablerte seg som norskamerikanernes fremste historiker, særlig med det banebrytende arbeidet om bygdelagene, utgitt som A Folk Epic 1975 og i en forkortet norsk versjon, Bygda i den nye verda, 1977. Han hadde begynt å undervise ved St. Olaf College i Northfield, Minnesota de siste tre år av studietiden, og 1973 ble han Assistant Professor der. Han ble Associate Professor 1977 og professor i norsk og historie 1983. 1992 ble han utnevnt til King Olav V Professor of Scandinavian-American Studies, en stilling han hadde til han ble professor emeritus 2001. Fra 1995 er han professor II ved Universitetet i Oslo.
The Norwegian-American Historical Association har sine arkiver, samlinger og administrasjon ved St. Olaf College, og 1980 ble Lovoll historielagets redaktør. I de 20 år han hadde dette vervet hadde han redaktøransvar for 32 bokpublikasjoner, deriblant 7 bind av artikkelsamlingene Norwegian-American Studies.
Lovolls uten tvil mest populære bok er Det løfterike landet (1983), som også kom på engelsk 1984. Her skildrer han den organiserte utvandringen fra Norge til USA fra den tok til 1825, og han forteller om innvandrernes kår og om de samfunn de skapte. Alt er gjort med førstehånds kjennskap til kildene og i en episk fortellerstil som gjør boken til et godt redskap for faghistorikeren og god lesing for alle. Det spesielt nye ved boken var at Lovoll viste større interesse for innvandrerlivet i byene enn tidligere historikere og at han førte beretningen frem til vår egen tid. Byhistorien ble fulgt opp med boken A Century of Urban Life. The Norwegians in Chicago before 1930 (1988), som bl.a. viser hvordan den norskamerikanske bosetningen i Chicago endret karakter og forflyttet seg i takt med de demografiske og sosiale forandringer i byen som helhet. Hans interesse for samtidshistorie kom til uttrykk i The Promise Fulfilled (1998), som kom i norsk utgave 1999 (Innfridde løfter). Med den omfattende reisevirksomheten og korrespondansen som ligger til grunn for dette arbeidet, er det ingen som kjenner denne folkegruppen så nært og med slik forståelse som Odd Lovoll. Resultatet er et samtidshistorisk verk som savner sidestykke i amerikansk etnisk historie.
Odd Lovoll har også utgitt et halvt hundre artikler i bøker og fagtidsskrifter. Han har redigert mange bøker og opptrer ofte som foredragsholder på begge sider av Atlanterhavet. 1985 ble han utnevnt til ridder av Den Kongelige Norske Fortjenstorden, og 1989 ble han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. 2001 ble han opptatt i The Scandinavian-American Hall of Fame i Minot, North Dakota.