Christopher Hammer var generalkonduktør (dvs. sjef for landmålingsvesenet) i Akershus stift i nesten 50 år og gav viktige bidrag til norsk kartografi i siste halvdel av 1700-tallet. Han huskes likevel først og fremst som en belest og vidtfavnende, om enn nokså ukritisk forfatter av naturhistoriske, praktiske og historiske skrifter, og for sine testamentariske gaver til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim.
Hammer stammet fra en gammel presteslekt på Hadeland, som opprinnelig hadde innvandret fra Danmark. Etter privatundervisning i hjemmet ble han 1738 student ved universitetet i København. Der leste han hebraisk, arabisk og orientalske språk ved siden av teologi, rettsvitenskap og matematikk; av europeiske levende språk la han seg etter tysk, fransk, italiensk og engelsk. Etter fem år hos sogneprest Hannibal Hammer på Hadeland var han fra 1746 tilbake som student i København (juridisk eksamen 1747) og ved Sorø akademi. 1750 ble han ansatt av geheimeråd og lensgreve Johan Ludvig Holstein for å tegne kart over grevskapet Ledreborg. Han utarbeidet også en plan over slottsanlegget.
1752 ble Hammer beskikket til by- og rådstueskriver, skifteskriver og auksjonsdirektør i Kristiansand, men han kom aldri dit. Det viste seg nemlig å være en misforståelse, da det var en Gunder Hammer som skulle ha stillingen. Men allerede samme år fikk Christopher Hammer kongelig bestalling som generalkonduktør for bygdene og kjøpstedene i Akershus stift. Som landmåler var Hammer en flittig embetsmann, og han fikk utarbeidet kart over Kristiansands, Bergens og Trondhjems stift. Hans kolorerte stiftskart regnes i dag med blant de vakreste og mest verdifulle av våre gamle landsdelskart.
Hammer eide gården Melbostad på Hadeland, og her ble hans interesse for landbruk og naturhistorie vakt. Han var meget belest, men drev det ikke til å bli vitenskapsmann i noen bestemt retning. Et av hans tidligste arbeider var en liten avhandling om poteter, som kom ut i Christiania 1766 og to år senere på fransk i København. Det må være en av de tidligste beretningene om den nye kulturplanten i Norge.
Hammer utgav skrifter om norsk naturhistorie, gamle Hamar by, genealogi og husholdning. Blant farens etterlatte papirer fant han manuskriptet til en norsk husholdningskalender, og da han av stiftsprost Holmboe fikk låne manuskriptet til en lignende kalender, benyttet han disse manuskriptene som grunnlag for en egen Norsk Huusholdnings-Kalender, som ble utgitt i to deler 1772–73. Verket inneholder atskillige banaliteter, men har også mange gode råd, og vitner om forfatterens omfattende lesning. Skriftet ble utsatt for sur kritikk. Dette ble ikke nådig opptatt av Hammer, som gav svar på tiltale. Boken har imidlertid vist seg å være nyttig lenge etter Hammers død, idet den ble brukt som kildemateriale i bl.a. Kristofer Visteds og Hilmar Stigums verk “Vår gamle bondekultur” i begynnelsen av 1950-årene. Hans skrift om akevitt fra 1776/1780 inspirerte i 1990-årene Vinmonopolet til å lansere en akevitt som bærer hans navn. Senere kom også en vodka med hans navn.
1772 ble Hammer medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS). Han var også medlem av Det Kgl. Danske Landhuusholdningsselskab, og han var virkelig kanselliråd og virkelig justisråd. Han hadde ingen livsarvinger, og sin formue på 20 000 riksdaler, et verdifullt bibliotek på 2000 bind og en naturaliesamling testamenterte han til DKNVS. Betingelsen var at hans upubliserte manuskripter, særlig om flora og mineralogi, skulle bli utgitt. Men det ble sabotert, da man mente at tiden hadde løpt fra disse verkene; Hammer kan også til tider virke ukritisk i sine skrifter. I våre dager har imidlertid enkelte av hans manuskripter blitt behandlet av forfattere, og store deler av manuskriptsamlingen er tilgjengelig på mikrofilmkort. Med Hammers legat kunne DKNVS, særlig gjennom hele 1800-tallet, fungere som et forskningsråd. Dette var av stor betydning i en tid da det ellers ikke var mange muligheter for støtte til forskning.