Norsk Lovtidend logo

Lov om endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover

DatoLOV-2011-08-26-40
DepartementFornyings- og administrasjonsdepartementet
PublisertI 2011 hefte 8 s 1111
IkrafttredelseKongen bestemmer.
EndrerLOV-1959-10-23-3, LOV-1969-06-13-25, LOV-1995-02-24-12, LOV-1996-06-07-31, LOV-1996-06-07-32, LOV-1996-06-07-33, LOV-1999-03-26-14, LOV-2001-06-15-59, LOV-2003-07-04-74
Kunngjort29.08.2011   kl. 14.25
Journalnr2011-0434
KorttittelEndringslov til gravferdsloven mv.

Prop.81 L (2010–2011), Innst.393 L (2010–2011), Lovvedtak 59 (2010–2011). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 8. og 15. juni 2011. Fremmet av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Endringer i følgende lover:

1Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom.
2Lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna.
3Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred.
4Lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven).
5Lov 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven).
6Lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond.
7Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
8Lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven).
9Lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven).

I

I lov 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd gjøres følgende endringer: 

Lovens tittel skal lyde: 

Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven). 

Uttrykket «kirkegård» endres til «gravplass» i:

1.Overskriften i kapittel 1
2.§ 1 første, annet og tredje ledd
3.Overskriften i § 2 og § 2 første og annet ledd
4.§ 3 første og annet ledd
5.Overskriften i § 4 og § 4 første og tredje ledd
6.Overskriften i § 5 og i selve bestemmelsen
7.§ 6 første og annet ledd
8.§ 7 første ledd
9.Overskriften i § 8 og § 8 første ledd
10.§ 14 første og annet ledd
11.§ 18 annet og tredje ledd
12.§ 21 første ledd
13.§ 22
14.§ 25 annet ledd 

Overskriften i § 1 skal lyde:

§ 1.Grunnleggende bestemmelser 

§ 1 nytt første ledd skal lyde:

Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. 

§ 2 første ledd annet punktum oppheves. 

§ 4 første ledd skal lyde:

Anlegg, utvidelse, nedleggelse eller annen vesentlig endring av gravplass og bygninger på gravplass kan ikke skje uten etter tilslutning fra kommunen og med tillatelse fra bispedømmerådet. Bispedømmerådet kan sette vilkår for tillatelsen. 

§ 4 tredje ledd oppheves. 

§ 5 skal lyde:

§ 5.Innvielse av ny gravplass

Tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, skal gis anledning til å gjennomføre en seremoni når en ny gravplass tas i bruk. En slik høytidelighet må ikke utformes eller gjennomføres slik at den forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for de andre tros- eller livssynssamfunnene som gravlegger sine medlemmer på den samme gravplassen. 

§ 6 første ledd skal lyde:

Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til fri grav på gravplass her. Det samme gjelder dødfødte barn når moren eller faren har bopel i kommunen. 

§ 6 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Ved gravlegging i grav som er særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov, dekkes kostnadene av kirkelig fellesråd i hjemkommunen når denne ikke selv har anlagt slike graver. 

§ 9 annet ledd siste punktum skal lyde:

Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted. 

§ 9 sjette ledd oppheves. 

§ 10 skal lyde:

§ 10.Kremasjon

Kremasjon kan skje med mindre det er kjent at det var i strid med avdødes ønske.

Kremasjon skal skje i godkjent krematorium og senest 10 virkedager etter dødsfallet.

Begjæring om kremasjon fremsettes av den som sørger for avdødes gravferd.

Minst 3 dager før kremasjonen skal finne sted, skal krematoriet varsle politiet på dødsstedet om begjæringen. Fristen omfatter den dag da kremasjonen skal finne sted, men ikke den dag da varsel gis. Lørdag, helligdag og dag som etter lovgivningen er likestilt med helligdag, regnes ikke med i fristen.

Politiet kan kreve kremasjonen utsatt dersom det er grunn til å tro at det vil bli besluttet sakkyndig likundersøkelse i medhold av straffeprosessloven § 228.

Når kremasjonen har funnet sted, skal asken samles i en urne som deretter forsegles og merkes. Urnen skal oppbevares på en betryggende måte fram til gravleggingen. Urnen oppbevares av krematoriet eller gravplassmyndigheten i den kommunen hvor gravleggingen skal finne sted.

For kremasjon kan det kreves avgift. 

§ 11 annet og tredje punktum oppheves. 

§ 12 første ledd skal lyde:

Dersom avdøde ikke er blitt kremert, skal gravlegging skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. 

§ 13 skal lyde:

§ 13.Unntak fra reglene om frist for kremasjon og gravlegging

Fristene i § 10 annet ledd og § 12 gjelder ikke når avdødes legeme skal nyttes i samsvar med bestemmelsene i lov 9. februar 1973 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. eller det er besluttet sakkyndig likundersøkelse i medhold av straffeprosessloven § 228.

Kirkelig fellesråd kan forlenge fristene i § 10 annet ledd og § 12 dersom det foreligger tungtveiende grunner for det.

Dersom vilkårene for oppbevaring av kiste tilsier det, skal kirkelig fellesråd forkorte fristene i § 10 annet ledd og § 12.

Kirkelig fellesråds avgjørelse etter denne paragraf kan ikke påklages. 

§ 20 annet ledd femte punktum oppheves. 

§ 23 nytt tredje ledd skal lyde:

Den som har forvaltningsansvaret for gravlegging i kommunen, innbyr minst en gang i året de tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, til et møte for å drøfte hvordan tros- og livssynssamfunnenes behov ved gravferd kan ivaretas. Møtet kan avholdes som et felles møte for flere kommuner. 

Ny § 23 a skal lyde:

§ 23 a.Krigsgraver

Graver for utenlandske soldater og krigsfanger (krigsgraver) fra første og andre verdenskrig skal være fredet uten tidsbegrensning, holdes i hevd og forvaltets med den verdighet som deres egenart tilsier.

Departementet kan gi nærmere regler om forvaltning og vedlikehold av krigsgraver, krigsgravplasser og krigsminnesmerker.

II

I lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke gjøres følgende endringer: 

§ 2 første ledd tredje punktum skal lyde:

Hvert sokn hører til ett prosti. 

§ 2 første ledd fjerde punktum oppheves. 

§ 2 annet ledd første punktum skal lyde:

Endringer i den kirkelige inndeling og navn på kirke, sokn, prosti og bispedømme fastsettes av Kongen. 

§ 3 nr. 4 annet ledd annet punktum oppheves. 

§ 5 tredje ledd skal lyde:

I prosti hvor ikke alle sokn hører til samme kommune, og i kommuner med særlig mange sokn, kan departementet foreta tilpasninger av bestemmelsene om kirkelig fellesråd. 

§ 6 femte ledd skal lyde:

Biskopen kan bestemme at en annen prest enn soknepresten skal være medlem av menighetsrådet. Biskopen bestemmer også hvordan prestene skal være varamedlemmer for hverandre. 

§ 9 femte ledd oppheves. Nåværende sjette til niende ledd blir femte til åttende ledd. 

§ 11 annet ledd skal lyde:

Før vedkommende myndighet treffer avgjørelse, skal menighetsmøtet gis anledning til å uttale seg om oppføring eller nedlegging av kirke, og om deling, sammenslåing eller andre endringer i grensene for sokn. 

§ 14 annet ledd bokstav b skal lyde:

b)anlegg, drift og forvaltning av gravplasser, 

§ 15 første ledd bokstav b skal lyde:

b)utgifter til anlegg og drift av gravplasser, 

§ 25 tredje ledd, nytt tredje punktum skal lyde:

Tilsettingsmyndighet kan delegeres til et tilsettingsråd. 

§ 29 skal lyde:

§ 29.Krav om medlemskap. Politiattest

Kirkelig tilsatte og ombud skal være medlem av Den norske kirke. Departementet kan dispensere fra kravet når særlige grunner tilsier det.

Lovbestemte organer i Den norske kirke kan kreve fremleggelse av barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd, av person som lønnet eller ulønnet skal tilsettes, utføre oppgaver eller inneha tillitsverv der vedkommende vil ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige. 

§ 37 nytt annet ledd skal lyde:

Opplysninger som nevnt i første ledd, kan etter nærmere bestemmelser av departementet inntas i medlemsregister for Den norske kirke, jf. § 3 nr. 10. 

§ 38 annet ledd, nytt annet og tredje punktum skal lyde:

Vedtak etter offentlighetsloven som er truffet av menighetsrådet eller kirkelig fellesråd, kan påklages til bispedømmerådet. Vedtak etter offentlighetsloven som er truffet av bispedømmerådet, kan påklages til Kirkerådet. 

§ 38 tredje ledd bokstav b skal lyde:

b)Kirkelig tilsatte som i denne egenskap har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak, skal alltid anses som ugild når saken behandles i et lovbestemt kirkelig organ. Biskopen regnes ikke som kirkelig tilsatt i forhold til denne bestemmelse. Det samme gjelder prost og annen prest som enten i kraft av sin stilling eller etter oppnevning av biskopen er medlem av et organ for soknet.

III

I følgende bestemmelser skal uttrykkene «kirkegård» og «kyrkjegard» endres til «gravplass»:

1.lov 23. oktober 1959 nr 3 om oreigning av fast eigedom § 2 første ledd nr. 1.
2.lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna § 18 første og annet ledd.
3.lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt § 2-5 annet ledd (2) b. 2.
4.lov 15. juni 2001 nr 59 om stiftelser § 6 a).

IV

I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold gjøres følgende endringer: 

§ 6 annet ledd bokstav b skal lyde:

b)i parker, på gravplasser, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon, 

§ 6 fjerde ledd skal lyde:

Kommunen kan gi forskrift om at hunder ikke har adgang til barnehager, skolegårder eller gravplasser.

V

I lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond gjøres følgende endringer: 

§ 5 annet ledd oppheves. 

§ 5 nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.

VI

I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred gjøres følgende endring: 

§ 2 bokstav e) skal lyde:

e)første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars),

VII

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.