Lov om Innovasjon Norge

DatoLOV-2003-12-19-130
DepartementNærings- og fiskeridepartementet
Sist endretLOV-2021-06-18-137
Ikrafttredelse01.01.2004
Rettet23.08.2021 (faglige fotnoter fjernet)
KorttittelLov om Innovasjon Norge

Jf. tidligere lov 3 juli 1992 nr. 97. Jf. lov 30 aug 1991 nr. 71.



Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1.Selskapets formål

Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.

Loven gjelder også for Svalbard. Kongen kan fastsette særlige regler om lovens virke på Svalbard av hensyn til de stedlige forholdene.

0Endret ved lov 28 feb 2014 nr. 4 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 28 feb 2014 nr. 218).

§ 2.Eierforhold

Selskapet eies av staten med 51 prosentandeler og fylkeskommunene med 49 prosentandeler.

0Endret ved lov 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010).

§ 3.Partsstilling

Selskapet har selv rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.

§ 4.Vedtekter

Selskapet skal ha vedtekter. Vedtektene og endringer i vedtektene vedtas av foretaksmøtet.

§ 5.Registrering i Foretaksregisteret

Selskapet skal meldes til Foretaksregisteret.

§ 6.Forholdet til annen lovgivning

Forvaltningsloven gjelder ikke for selskapet, heller ikke når det treffer enkeltvedtak på vegne av staten. Kapitlene IV-VI i forvaltningsloven gjelder ikke i saker som ansatte i norsk utenrikstjeneste behandler for selskapet.

Lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjelder ikke for selskapet.

Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister og lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. gjelder ikke for ansatte i selskapet.

Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner § 14-19 gjelder ikke for indirekte garantier som fylkeskommunene stiller overfor selskapet.

Selskapet regnes som offentlig organ etter lov om arkiv 4. desember 1992 nr. 126 § 2 bokstav g.

0Endret ved lover 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118), 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 25 mars 2011 nr. 7 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 25 mars 2011 nr. 321), 22 juni 2018 nr. 83 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 25 juni 2019 nr. 879), 13 des 2019 nr. 79 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 13 des 2019 nr. 1778), 18 juni 2021 nr. 137 (ikr. 18 juni 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1986).

Kapittel 2. Selskapets finansiering m.m.

§ 7.Eiernes innskudd

Eiernes innskudd i selskapet fastsettes i vedtektene og vedtas av foretaksmøtet.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 7 a.Krav om forsvarlig egenkapital

Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.

Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle foretaksmøtet, gi det en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av innskuddskapitalen.

Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i annet ledd, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.

0Tilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 7 b.Forhøyelse av innskuddskapitalen ved nyinnbetaling

Foretaksmøtet kan beslutte å øke eiernes innskudd ved innbetaling av ny kapital.

Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal forhøyes med. Er innskuddet andre formuesverdier enn penger, skal protokollen angi hva som skal skytes inn. Innskuddet kan ikke overføres til et høyere beløp enn det antas å kunne oppføres med i selskapets balanse. På foretaksmøtet skal det legges fram en bekreftelse fra revisor om at innskuddet ikke er verdsatt høyere enn tillatt etter forrige punktum. Bekreftelsen skal vedlegges protokollen.

Innskuddet skal være innbetalt eller overført til selskapet senest samtidig med at forhøyelsen registreres i Foretaksregisteret. Forhøyelsen anses gjennomført når den er registrert i Foretaksregisteret.

0Tilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 7 c.Forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling

Foretaksmøtet kan beslutte å øke eiernes innskudd i selskapet ved overføring fra selskapets egenkapital i den utstrekning denne etter den senest fastsatte balansen overstiger det tidligere innskuddsbeløpet. Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal forhøyes med. Forhøyelsen anses for gjennomført når den er registrert i Foretaksregisteret.

0Tilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 7 d.Nedsetting av innskuddskapitalen

Foretaksmøtet kan beslutte å sette ned eiernes innskudd. Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal settes ned med, og om beløpet skal anvendes til:

1.dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte,
2.tilbakebetaling til eierne, eller
3.overføring til fond.

Beslutning som nevnt i første ledd nr. 2 og 3 kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for det gjenværende innskudd. Ved beregningen av beløpet skal balanse for det siste regnskapsår legges til grunn, men det skal tas tilbørlig hensyn til tap som måtte være lidt etter balansedagen. På foretaksmøte skal det legges fram en bekreftelse fra revisor på at vilkårene i første og annet punktum er oppfylt. Bekreftelsen skal vedlegges protokollen.

Bestemmelsene i aksjeloven §§ 12-4 til 12-6 gjelder tilsvarende.

0Tilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 7 e.Utbytte

Utdeling av selskapets midler til eierne som ikke skjer ved nedsettelse av innskuddskapitalen, jf. § 7 d eller ved oppløsning, jf. § 36 a, kan bare foretas som utdeling av utbytte.

Utbytte kan bare besluttes utdelt så langt selskapet har en nettoformue som overstiger innskuddskapitalen. Ved beregningen av beløpet skal balansen for det siste regnskapsåret legges til grunn. Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god regnskapsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen eller som må forutsettes å ville inntreffe.

Beslutning om utdeling av selskapets midler treffes av foretaksmøtet.

0Tilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685), endret ved lov 18 juni 2021 nr. 137 (ikr. 18 juni 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1986).

§ 8.Selskapets finansiering

Selskapet kan finansiere sin virksomhet ved lån, garantier og tilskudd fra staten, fylkeskommunene og andre offentlige aktører. Videre kan selskapet ha inntekter fra næringslivet og andre private aktører. Ved offentlig finansiering er det oppdragsgiveren som fastsetter vilkårene for oppdraget.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 25 mars 2011 nr. 7 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 25 mars 2011 nr. 321), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 9.Ansvar for selskapets forpliktelser

Eierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser. Eierne plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet eller i tilfelle dets konkursbo ut over det som følger av stiftelsesdokumentet eller vedtak om å forhøye innskuddskapitalen.

Oppdragsgiveren er ansvarlig for at selskapet kan ivareta forpliktelser knyttet til de låne- og garantiordningene som oppdragsgiveren har lagt til selskapet.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 25 mars 2011 nr. 7 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 25 mars 2011 nr. 321), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

Kapittel 3. Selskapets virksomhet

§ 10.Selskapets virkemidler

For å fremme selskapets formål, jf. § 1, kan selskapets midler brukes til:

1.finansiering, herunder tilskudds-, låne-, garanti- og egenkapitalordninger
2.rådgiving og kompetansehevende tiltak
3.nettverk og infrastruktur
4.profilering av norsk næringsliv i utlandet

For å fremme selskapets formål er selskapet forpliktet til å utføre oppdrag for fylkeskommunene. Dette gjelder også enkeltoppdrag fra fylkeskommunene såfremt selskapet har kapasitet til dette.

Eierne kan gi nærmere regler om selskapets virkemidler gjennom foretaksmøtet.

For å fremme selskapets formål kan eierne gjennom foretaksmøtet tillegge selskapet å utføre oppgaver knyttet til forvaltningen av andre statlige og regionale virkemidler, og kan i denne forbindelse fastsette nærmere regler om utøvelsen av slike oppgaver.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 11.Organisering på regionalt nivå

Selskapet skal ha en organisering som er tilpasset ulike behov i regionene. Selskapet skal samarbeide med regionale aktører. Samarbeidet reguleres nærmere gjennom egne avtaler mellom selskapet og den enkelte aktør.

0Endret ved lov 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010).

§ 12.Organisering i utlandet

Selskapet skal samarbeide med utenrikstjenesten i sin virksomhet utenfor Norge.

0Endret ved lov 25 mars 2011 nr. 7 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 25 mars 2011 nr. 321).

Kapittel 4. Styre og administrerende direktør

§ 13.Selskapets ledelse

Selskapet ledes av et styre og en administrerende direktør.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 14.Styrenes sammensetning m.m.

Selskapet skal ha et styre på minst ni medlemmer.

Ved behandling av administrative saker suppleres styret med ytterligere to styremedlemmer eller deres varamedlemmer som velges av og blant de ansatte.

Styret oppnevnes av foretaksmøtet.

Styret skal ha en leder og nestleder som velges av foretaksmøtet.

Bestemmelsene i aksjeloven § 20-6 om representasjon av begge kjønn i styrene gjelder tilsvarende.

Administrerende direktør kan ikke være medlem av styret.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 15.Tjenestetid

Styremedlemmene tjenestegjør i to år. Kortere tjenestetid kan fastsettes i spesielle tilfeller. Tjenestetiden opphører ved utløpet av det ordinære foretaksmøtet i det år tjenestetiden utløper.

Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem blir valgt selv om tjenestetiden er utløpt.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 25 mars 2011 nr. 7 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 25 mars 2011 nr. 321), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 16.Opphør av styreverv før tjenestetiden er utløpt

Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Ved fratredelse skal det gis rimelig forhåndsvarsel til eierne og styret. Medlem av styret som er valgt av foretaksmøtet, kan til enhver tid fjernes ved beslutning av foretaksmøtet.

Opphører vervet for et styremedlem før utløpet av tjenestetiden, skal foretaksmøtet oppnevne et nytt styremedlem for resten av perioden. Oppnevnelsen kan likevel utstå til neste ordinære foretaksmøte dersom styret er vedtaksført med de gjenværende medlemmer.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 25 mars 2011 nr. 7 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 25 mars 2011 nr. 321), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 17.Styrets myndighet

Forvaltningen av selskapet hører under styret, som også påser at virksomheten drives i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av loven her og i forskrift gitt i medhold av loven.

Styret har ansvaret for en forsvarlig organisering av selskapet og skal påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med administrerende direktørs ledelse av virksomheten.

I vedtektene kan det bestemmes at visse saker skal avgjøres av styret.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 25 mars 2011 nr. 7 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 25 mars 2011 nr. 321), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 18.Styremøter

Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. Om ikke styret for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har administrerende direktør rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene.

Styremøtene ledes av styrelederen, eller i hans eller hennes fravær, av nestlederen. Er ingen av disse til stede, velger styret selv sin møteleder.

Ved styremøtene skal det føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Dersom styremedlem eller administrerende direktør er uenig i styrets beslutning, kan de kreve sin oppfatning innført i protokollen.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 19.Vedtaksførhet og flertallskrav

Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av samtlige styremedlemmer som kan delta i saken, er til stede. Styret kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmene av styret så vidt mulig er gitt mulighet til å delta i behandling av saken.

Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende har stemt for, eller ved stemmelikhet det som møtelederen har stemt for. De som stemmer for en beslutning, må likevel alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer som kan delta i den aktuelle sak.

Ved valg og ansettelse anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmene likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 25 mars 2011 nr. 7 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 25 mars 2011 nr. 321), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 20.Administrerende direktør

Selskapet skal ha en administrerende direktør som tilsettes av styret. Styret fastsetter også administrerende direktørs lønn. Styret treffer vedtak om å si opp eller avskjedige administrerende direktør.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 21.Administrerende direktørs myndighet

Administrerende direktør forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir. Administrerende direktør skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.

Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, eller som etter vedtektene eller annet vedtak av foretaksmøtet hører under styret. Slike saker kan administrerende direktør bare avgjøre om styret i enkelte tilfelle har gitt ham eller henne myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest underrettes om saken.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 22.Styrets og administrerende direktørs representasjonsrett

Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.

Styret kan gi styremedlemmer eller administrerende direktør rett til å tegne selskapets firma. Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter første punktum og også selv gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.

Administrerende direktør representerer selskapet utad i saker som faller innenfor hans eller hennes myndighet etter § 21.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 23.Overskridelser av representasjonsretten

Har noen som representerer selskapet utad ved handling på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for selskapet dersom medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten er overskredet og det derfor ville stride mot redelighet å gjøre rett etter handlingen gjeldende.

Kapittel 5. Habilitet, taushetsplikt m.m.

§ 24.Etiske retningslinjer

Selskapet skal ha egne etiske retningslinjer som omhandler selskapet som sådan og de ansattes virke på vegne av selskapet.

§ 25.Habilitet

Den som er ansatt eller har tillitsverv i selskapet må ikke delta i behandling eller avgjørelser av spørsmål som har slik betydning for egen del eller nærstående at vedkommende må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken.

Den som er ansatt eller har tillitsverv i selskapet må heller ikke ta del i behandling eller avgjørelser av noe spørsmål som har fremtredende økonomisk særinteresse for selskap, forening eller annen offentlig eller privat institusjon vedkommende er knyttet til.

Likeså må den som er ansatt eller har tillitsverv i selskapet, ikke delta i behandling eller avgjørelse av spørsmål når det foreligger andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet.

0Endret ved lov 25 mars 2011 nr. 7 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 25 mars 2011 nr. 321).

§ 26.Forbud mot å motta gaver m.m.

Den som er ansatt eller har tillitsverv i selskapet må ikke for seg eller andre motta gaver, provisjoner, tjenester eller andre ytelser fra andre enn selskapet som er egnet til, eller av giveren ment, å påvirke deres handlinger for selskapet.

Gaver, tjenester eller andre ytelser som nevnt i første ledd må heller ikke mottas av vedkommendes ektefelle, person som vedkommende lever sammen med, noen som er beslektet eller besvogret med dem i rett opp- eller nedstigende linje, eller av selskap hvor noen person som nevnt i første ledd har en fremtredende interesse.

Gaver som nevnt i første ledd kan verken mottas i den tiden ansettelsen eller tillitsvervet eksisterer eller etterpå.

Den som har mottatt ytelse i strid med forbudet i paragrafen her, plikter å betale et beløp som tilsvarer det som urettmessig er mottatt. Overtredelse kan videre medføre ordensstraff eller avskjed.

§ 27.Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for selskapet har taushetsplikt om det han eller hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får kjennskap til om andres forretningsmessige eller private forhold med mindre han eller hun etter lov har plikt til å gi opplysningene.

Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller noen som har fullmakt fra styret gir på vegne av selskapet til eierne.

Taushetsplikten er ikke til hinder for

1.at opplysningene som ledd i selskapets behandling av enkeltsaker gjøres kjent for finansinstitusjoner og andre aktører undergitt lovbestemt taushetsplikt,
2.at opplysningene brukes for å ivareta selskapets kreditorinteresser,
3.at opplysningene meddeles selskapets offentlige oppdragsgivere og andre offentlige myndigheter, når dette er påkrevd for å ivareta disse organers plikt etter lov, forskrift eller instruks til å føre kontroll med selskapets offentlige midler,
4.at opplysningene brukes for å anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet når det finnes nødvendig av allmenne hensyn,
5.at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder, eller
6.at opplysningene brukes i utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan det bestemmes at opplysninger i det enkelte tilfelle kan eller skal gis til bruk for forskning uten hinder av taushetsplikt. Bestemmelsene i forvaltningsloven § 13 d andre og tredje ledd og § 13 e kommer til anvendelse så langt de passer.

Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger kan utleveres til utenforstående etter skriftlig samtykke fra den opplysningene gjelder.

Taushetsplikt etter denne bestemmelsen gjelder også for en eier, oppdragsgiver eller andre offentlige myndigheter som mottar opplysninger fra selskapet, og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for disse.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 28 feb 2014 nr. 4 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 28 feb 2014 nr. 218), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

Kapittel 6. Foretaksmøtet

§ 28.Allment om foretaksmøtets myndighet og sammensetning

Eierne utøver den øverste myndigheten i selskapet i foretaksmøtet. Eiernes myndighet i selskapet kan ikke utøves utenom i foretaksmøtet. De sakene som etter lov eller vedtekter hører inn under selskapet, skal behandles i foretaksmøtet.

Staten representert ved eierdepartementet, fylkeskommunene, selskapets styre, administrerende direktør og revisor har rett til å være til stede og til å uttale seg i foretaksmøtet. Administrerende direktør og styrets leder har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Selskapets revisor har plikt til å være til stede i den grad de sakene som skal behandles, er av slik art at revisors nærvær er ønskelig.

Ved voteringer i foretaksmøtet vil hver eiers stemmeantall følge av deres eierandel.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 25 mars 2011 nr. 7 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 25 mars 2011 nr. 321), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 28 a.Flertallskrav

For beslutning av foretaksmøtet kreves flertall av de avgitte stemmene.

Ved valg eller ansettelse anses den eller de valgt som får flest stemmer. Foretaksmøtet kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmene. Står stemmetallet likt, treffes avgjørelsen ved loddtrekning.

I vedtektene kan det fastsettes flertallskrav som avviker fra det som følger av paragrafen her, og gis avvikende regler om følgen av stemmelikhet.

0Tilføyd ved lov 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010).

§ 28 b.Vedtektsendring

Vedtektsendringer må besluttes i foretaksmøtet og krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene.

0Tilføyd ved lov 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010).

§ 28 c.(Opphevet)

0Tilføyd ved lov 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), opphevet ved lov 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 29.Ordinært foretaksmøte

Ordinært foretaksmøte avholdes innen seks måneder etter regnskapsårets slutt.

På det ordinære foretaksmøtet skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:

1.Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av årsunderskudd.
2.Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under foretaksmøtet.

§ 29 a.Beslutning av foretaksmøte uten møte

Styret kan forelegge en sak til avgjørelse for foretaksmøtet uten å innkalle til møte. Dette gjelder bare hvis styret finner at saken kan behandles på en betryggende måte ved at den skriftlig forelegges eierne til avgjørelse.

Styret skal i slike tilfeller sende saksdokumentene med forslag til beslutning og begrunnelse for forslaget til alle eierne og til daglig leder og revisor. Det skal angis en frist for å avgi stemme som ikke kan være kortere enn fristen for å innkalle til foretaksmøte, med mindre alle eierne er enige om en kortere frist. Eierne skal gjøres kjent med at de kan kreve at saken forelegges foretaksmøtet i møte.

Saken skal forelegges foretaksmøtet i møte dersom dette kreves av et styremedlem, en eier eller revisor før utløpet av fristen for å avgi skriftlig stemme.

0Tilføyd ved lov 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), endret ved lov 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 30.Ekstraordinært foretaksmøte

Styret kan bestemme at det skal innkalles til ekstraordinært foretaksmøte.

Styret skal innkalle til ekstraordinært foretaksmøte når revisor eller eiere som representerer minst en tredjedel av eierandelene krever det for å få behandlet et nærmere bestemt emne. Styret skal sørge for at foretaksmøtet holdes innen en måned etter at kravet er framsatt.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 31.Innkalling til foretaksmøte

Styret innkaller til foretaksmøte og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen til ordinært foretaksmøte skal foretas skriftlig senest én måned før møtet, og skal være vedlagt årsregnskap, årsberetning og revisors beretning. Innkallingen til ekstraordinært foretaksmøte skal foretas senest to uker før møtet, om ikke kortere varsel i særlig tilfelle er påtrengende nødvendig.

Til møtet innkalles de som etter § 28 annet ledd har rett til å være til stede i foretaksmøtet.

Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på møtet. Vil vedtektene bli foreslått endret, skal hovedinnholdet i forslaget gjengis i innkallingen. Foretaksmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen med mindre samtlige av de som etter § 28 annet ledd har rett til å være til stede samtykker i det.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 25 mars 2011 nr. 7 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 25 mars 2011 nr. 321), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 31 a.Eiernes rett til å få saker behandlet på foretaksmøtet

En eier har rett til å få behandlet spørsmål på foretaksmøtet som er meldt skriftlig til styret tidsnok til at det kan tas med i innkallingen. Har innkallingen allerede funnet sted, skal det sendes ut ny innkalling dersom det er minst to uker igjen til foretaksmøtet skal holdes.

0Tilføyd ved lov 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), endret ved lover 25 mars 2011 nr. 7 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 25 mars 2011 nr. 321), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 32.Møteledelse og protokollasjon

Foretaksmøtet ledes av styrets leder.

Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra foretaksmøtet. Møteleder skal før første avstemning opprette en fortegnelse over de eierne som har møtt, enten selv eller ved fullmektig. Fortegnelsen skal angi hvor mange stemmer hver av dem representerer.

Protokollen skal underskrives av møtelederen og en annen person som velges blant de tilstedeværende. Er noen av de som etter § 28 annet ledd har rett til å være til stede på møtet, uenig i beslutningen, skal deres oppfatning føres inn i protokollen.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 25 mars 2011 nr. 7 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 25 mars 2011 nr. 321), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685), 18 juni 2021 nr. 137 (ikr. 18 juni 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1986).

Kapittel 7. Regnskap, revisjon, gransking, oppløsning og avvikling

0Overskrift endret ved lov 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 33.Regnskap

Selskapet er regnskapspliktig etter regnskapsloven.

§ 34.Revisjon

Selskapet skal ha revisor som velges av foretaksmøtet. Revisor skal være registrert eller statsautorisert.

§ 35.Gransking

En eier kan i foretaksmøtet fremsette forslag om gransking av selskapet eller nærmere angitte forhold vedrørende forvaltningen av det eller dets regnskap.

Forslaget kan fremsettes på et ordinært foretaksmøte eller på et ekstraordinært foretaksmøte der det fremgår av innkallingen at sak om slik gransking skal behandles.

Beslutning om granskning krever tilslutning av minst en tiendedel av de avgitte stemmene.

Den som på vegne av eierne forestår gransking, har rett til å foreta de undersøkelsene i selskapet som finnes nødvendig, og kan i denne forbindelse kreve nødvendig bistand av selskapet. Den som forestår gransking, kan av styret, administrerende direktør og enhver ansatt eller tillitsvalgt i selskapet, kreve enhver opplysning om selskapets forhold som granskingen gjør nødvendig. Den som på vegne av eierne foretar granskingen har taushetsplikt etter samme regler som gjelder revisorer, jf. revisorloven § 6-1.

0Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 25 mars 2011 nr. 7 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 25 mars 2011 nr. 321), 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

§ 36.Riksrevisjonens kontroll

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskapet og heleide datterselskaper etter lov om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

0Endret ved lov 7 mai 2004 nr. 21 (ikr. 1 juli 2004).

§ 36 a.Oppløsning og avvikling

Ved oppløsning og avvikling gjelder bestemmelsene i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak §§ 46, 49, 50, 51, 52 og 53 så langt de passer.

0Tilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 72 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

Kapittel 8. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

§ 37.Ikrafttredelse

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.​1

1Loven trådte ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1598.

§ 38.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 25 mars 2011 nr. 7 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 25 mars 2011 nr. 321).

§ 39.Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –