§ 2-9.Krav til virksomheten

En finansinstitusjon^​1 skal til enhver tid oppfylle de krav til kapital som følger av §§ 2-9 a til 2-9 e, samt forskrift og enkeltvedtak gitt i medhold av disse bestemmelsene. §§ 2-9 a til 2-9 e gjelder ikke forsikringsselskaper,^​2 pensjonsforetak og holdingselskap i forsikringskonsern med mindre annet er fastsatt ved forskrift gitt av departementet.

En finansinstitusjon^​1 skal organiseres og drives på en forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at institusjonen skal ha:

Finansinstitusjonens^​1 styrings- og kontrollordninger samt retningslinjer og rutiner skal stå i forhold til risikoen ved og omfanget av virksomheten i institusjonen.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til finansinstitusjoner ut fra hensynet til å fremme finansiell stabilitet.

§ 2-9 a.Beregnet kapitalkrav

En finansinstitusjon^​1 skal til enhver tid ha ren kjernekapital som utgjør minst fire og en halv prosent av et beregningsgrunnlag etter regler fastsatt i forskrift. En finansinstitusjons kjernekapital skal til enhver tid utgjøre minst seks prosent av det samme beregningsgrunnlaget. En finansinstitusjons ansvarlige kapital skal til enhver tid utgjøre minst åtte prosent av det samme beregningsgrunnlaget.

Beregningsgrunnlaget for kravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.

Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter fastsatt i forskrift (standard metode) eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av institusjonen selv på bakgrunn av interne målemetoder for klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko (internbasert rating metode – IRB).

Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift, eller med utgangspunkt i interne målemetoder.

Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko skal fastsettes som: en andel av gjennomsnittlig inntekt (basis metode), en andel av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator på tapserfaring fastsatt av departementet (sjablongmetode) eller på bakgrunn av interne målemetoder for operasjonell risiko (avanserte metoder).

Interne risikostyringsmetoder for blant annet kredittrisiko og markedsrisiko, samt avanserte metoder for operasjonell risiko, kan kun benyttes for beregning av kravet til ansvarlig kapital etter tillatelse gitt av tilsynsmyndigheten.

Finanstilsynet^​2 kan i særlige tilfeller og for en tidsbegrenset periode samtykke i at en finansinstitusjon kan ha lavere kapitaldekning enn det som følger av denne paragraf.

Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om:

§ 2-9 b.Vurdering av risiko og samlet kapitalbehov

En finansinstitusjon^​1 skal til enhver tid ha oversikt over, og med jevne mellomrom vurdere, hvilke enkelte risikoer og samlet risiko, herunder systemrisiko, som er knyttet til virksomheten. En finansinstitusjon skal til enhver tid ha ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av den virksomhet institusjonen driver.

Ved vurderingen av risiko knyttet til virksomheten og samlet risikoeksponering skal det tas hensyn til kredittrisiko, likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, markeds- og valutarisiko, operasjonell risiko, systemrisiko og annen risiko knyttet til de enkelte virksomhetsområdene. Vurderingen skal omfatte risikoeksponering som følge av at institusjonens eiendeler blir overdratt til eller stilt som sikkerhet overfor andre finansinstitusjoner.

En finansinstitusjon skal vurdere kapitalbehovet på kort og lengre sikt og hvordan dette kapitalbehovet kan tilfredsstilles. Vurderingen av kapitalbehov skal omfatte størrelsen på, og sammensetningen og fordelingen av, kapitalen sett i forhold til arten og omfanget av den risiko som til enhver tid er knyttet til virksomheten og til den risiko som vil kunne oppstå.

Banker, kredittforetak og morselskap i finanskonsern skal jevnlig beregne foretakets kjernekapital som andel av verdien av dets eiendeler og ikke balanseførte forpliktelser beregnet uten risikovekting (uvektet kjernekapitalandel).

Styret skal overvåke og styre finansinstitusjonens samlede risiko og jevnlig vurdere om finansinstitusjonens styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten. Institusjonen skal ha et risikoutvalg oppnevnt av styret blant de av styremedlemmene som ikke inngår i den faktiske ledelse av virksomheten som skal forberede styrebehandlingen. Departementet kan gjøre unntak fra plikten til å ha risikoutvalg.

Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov. Departementet kan fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med institusjonens risikoeksponering.

§ 2-9 c.Opplysningskrav

En finansinstitusjon^​1 skal offentliggjøre informasjon om virksomheten, risikoen knyttet til institusjonen og ansvarlig kapital etter bestemmelser fastsatt i forskrift. Banker, kredittforetak og morselskap i finanskonsern skal også offentliggjøre informasjon om størrelsen på kjernekapital som andel av verdien av institusjonens eiendeler og ikke balanseførte forpliktelser beregnet uten risikovekting (uvektet kjernekapitalandel). Morselskap i finanskonsern skal i tillegg offentliggjøre informasjon om uvektet kjernekapitalandel på konsolidert grunnlag.

Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om:

§ 2-9 d.Tilsynsmessig oppfølging, retting og pålegg

Finanstilsynet^​1 skal se til at de finansinstitusjoner det har tilsyn med har hensiktsmessige og klare retningslinjer og rutiner, i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, for overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov.

Finanstilsynet skal vurdere alle risikoer som institusjonene er og kan bli eksponert for, og den risikoen som institusjonene representerer for det finansielle systemet.

Institusjon som ikke oppfyller krav i henhold til §§ 2-9 til 2-9 e og § 2-17 eller forskrifter fastsatt i medhold av lovbestemmelsene skal straks iverksette nødvendige tiltak for å rette opp dette. Ved manglende etterlevelse av kravene kan Finanstilsynet pålegge institusjonen:

Finanstilsynet kan gi pålegg etter tredje ledd som felles pålegg for en gruppe av institusjoner som er utsatt for samme type risiko, eller medfører samme type risiko for det finansielle system.

§ 2-9 e.Krav til bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige institusjoner og motsyklisk kapitalbuffer

En finansinstitusjon^​1 skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter § 2-9 a første ledd.

En finansinstitusjon^​1 skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre tre prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter § 2-9 a første ledd og bevaringsbuffer etter foregående ledd. Departementet kan i forskrift fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn tre prosentpoeng.

En finansinstitusjon^​1 som er systemviktig skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter § 2-9 a første ledd, bevaringsbuffer og systemrisikobuffer etter de to foregående leddene. Departementet kan i forskrift fastsette kriterier for hvilke institusjoner som skal regnes som systemviktige og fastsette særlige virksomhetsregler og soliditetskrav for slike institusjoner og fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn to prosentpoeng.

En finansinstitusjon^​1 skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital etter § 2-9 a første ledd og bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for systemviktige institusjoner etter de foregående leddene. Departementet fastsetter kravet til den motsykliske kapitalbufferen. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt prosentpoeng.

Hvis en finansinstitusjon^​1 ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene, skal institusjonen utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning, og den kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til aksjonærer og bonus til ansatte.

Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige institusjoner og motsyklisk kapitalbuffer, om beregningen av bufferkravene og om konsekvenser dersom kravene ikke er oppfylt.

§ 2-10.^​1Høyeste engasjement med en enkelt motpart

En finansinstitusjon^​2 kan ikke ha høyere samlet engasjement med en enkelt motpart enn det som til enhver tid er forsvarlig.^​3

Kongen^​4 kan fastsette forskrift om høyeste samlede engasjement med en enkelt motpart, herunder om beregningsmåte for engasjement i og utenfor balansen og andre forhold vedrørende gjennomføringen av kravet. Kongen^​4 kan gi bestemmelser om anvendelsen av grense for høyeste engasjement med en enkelt motpart også på engasjementer med to eller flere motparter når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse er slik at økonomiske problemer hos den ene kan medføre betalingsvanskeligheter for den andre.

§ 2-11.^​1Opplysningsplikt om priser og produktpakker

En finansinstitusjon^​2 skal gi kundene opplysning om renter, provisjoner og andre priser på sine tjenester. Den skal også opplyse om tjenester som inngår i en produktpakke tilbys enkeltvis, og oppgi prisen på de enkelte tjenester som inngår i pakken.

Finanstilsynet^​3 kan fastsette nærmere regler om gjennomføringen av opplysningsplikt etter første ledd.

§ 2-11a.Begrensning av kredittinstitusjoners bruk av opplysninger om sikringsordninger i markedsføring

Kongen^​1 kan ved forskrift fastsette regler som begrenser kredittinstitusjoners^​2 adgang til å bruke opplysninger om sikringsordninger i sin markedsføring.

§ 2-12.^​1Opplysningsplikt overfor låntakere

En finansinstitusjon^​2 som tilbyr eller innvilger lån til andre låntakere enn finansinstitusjoner,^​2 skal skriftlig opplyse om lånevilkårene og den effektive rente før låneavtalen blir inngått. Av opplysningen skal fremgå rentesats og rentebinding, andre kredittkostnader og tilbakebetalingsvilkårene.^​3

Tilsvarende opplysninger skal gis når rentesats eller andre lånevilkår endres.^​4 Det samme gjelder ellers for løpende lån når låntakeren ber om det.

Når det opplyses om kredittvilkår i brosjyrer, annonser eller annen skriftlig markedsføring av lånetilbud som nevnt i første ledd, skal det også opplyses om den effektive renten.

Kongen^​5 kan gi nærmere forskrifter om hvordan opplysningsplikten skal oppfylles, herunder om beregning av effektiv rente.

Kongen^​5 kan gjøre unntak fra opplysningsplikten når særlige grunner tilsier det.

Bestemmelsene i paragrafen her gjelder også foretak som nevnt i § 1-3 første ledd nr. 1-5. For kreditt som gis i tilknytning til kjøp, gjelder bestemmelsene om opplysningsplikt i finansavtaleloven.^​6 Om opplysningsplikt ved formidling av lån gjelder § 4-2 i loven her.^​7

Kongen^​8 kan fastsette at regler som nevnt i de foregående ledd også skal gjelde avtaler mellom andre ervervsmessige ytere av kreditt og forbrukere.^​9

§ 2-12a.Låneavtale med forbruker m.v.^​1

Avtale om kreditt mellom finansinstitusjon^​2 og forbruker^​3 skal opprettes skriftlig.^​4 Forbrukeren skal få utlevert et eksemplar av avtalen. Kongen^​5 kan gi nærmere regler om innholdet av slike avtaler. Kongen^​5 kan også gi regler om skyldnerens rett til å oppfylle før forfall,^​6 om skyldnerens rettigheter ved skifte av långiver og om skyldnerens rett til å gjøre de samme innsigelser gjeldende mot erververen av en fordring som mot avhenderen.^​7

Kongen^​5 kan gi regler om forbrukeres bruk av veksel og annen skylderklæring som ved overdragelse eller pantsettelse kan avskjære eller innskrenke forbrukerens rett til å gjøre gjeldende innsigelser eller motkrav, herunder forby bruken av slik skylderklæring.^​8

Kongen^​5 kan fastsette at regler som nevnt i første og annet ledd også skal gjelde avtaler mellom andre ervervsmessige ytere av kreditt og forbrukere.^​9

§ 2-12b.Nemndbehandling av tvister

Kongen kan ved forskrift bestemme at finansinstitusjoner^​1 skal være tilsluttet en klagenemnd som nevnt i finansavtaleloven^​2 § 4 eller forsikringsavtaleloven^​3 § 20-1.

En finansinstitusjon skal, dersom den ikke følger en uttalelse fra en klagenemnd som nevnt i første ledd i tvist med en kunde som er forbruker,^​4 dekke egne og motpartens nødvendige sakskostnader ved domstolsbehandling i første instans av samme tvist mellom de samme partene. Første punktum gjelder tilsvarende for behandling i høyere rettsinstanser dersom finansinstitusjonen er den ankende part. Reglene i tvisteloven^​5 § 10-5 om sakskostnader i småkravprosess kommer ikke til anvendelse ved beregning av nødvendige sakskostnader.

Kongen kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i annet ledd.

§ 2-13.Prisfastsetting m.v.

Kongen^​1 kan gi forskrifter om prisfastsetting og kostnadsbelastning for tjenester som ytes av finansinstitusjoner.^​2

§ 2-14.Produktpakker m.v.

Kongen^​1 kan gi forskrifter som begrenser en finansinstitusjons^​2 adgang til å tilby en tjeneste på betingelse av at kunden samtidig skaffer seg en annen tjeneste fra den selv eller annen finansinstitusjon,^​2 eller til å innrømme en kunde gunstige vilkår på betingelser av at dette gjøres.

§ 2-15.Sikkerhet ved lån til tjenestemenn, tillitsvalgte m.v.

En finansinstitusjon^​1 kan ikke gi lån til eller stille garanti for representantskapets/forstanderskapets^​2 formann eller medlem av styret,^​3 kontrollkomiteen^​4 eller revisjonen^​5 eller sine tjenestemenn eller selskap som noen av de nevnte personer er ansvarlig medlem eller styremedlem i, uten at lånet eller garantien er sikret ved

Den tilbudte sikkerhet må godkjennes som fullt betryggende av kontrollkomiteen.^​4 For skip, motorvogner, anleggsmaskiner, landbruksløsøre og fiskeriredskap må den tilbudte sikkerhet være innenfor halv omsetningsverdi.^​9 For tjenestemenn i finansinstitusjonen, unntatt administrerende direktør (daglig leder), kan også annen betryggende sikkerhet enn nevnt i første punktum godtas når låntakeren skal bruke lånet til å skaffe seg bolig.

Bestemmelsen i foregående ledd gjelder ikke lån til eller garanti for selskap når vedkommende tillits- eller tjenestemann representerer finansinstitusjonens^​10 interesser i selskapet, og selskapet enten har direkte tilknytning til finansinstitusjonens drift eller driver en virksomhet som finansinstitusjonen selv kan drive. Bestemmelsen gjelder heller ikke når lånet eller garantien ytes for å sikre innfrielsen av krav som finansinstitusjonen har på selskapet og heller ikke for lån som er gitt i samsvar med låneordninger som finansinstitusjonen tilbyr bestemte kundegrupper på standardiserte vilkår. Styret^​11 skal påse at det ved utgangen av hvert kvartal blir utferdiget oppgaver som viser saldo og eventuell sikkerhet for lån og garantier som er gitt i samsvar med dette ledd. Oppgavene forelegges kontrollkomiteen^​4 og revisor.^​5

En finansinstitusjon kan ikke gi lån eller garantier mot kausjon eller endossement av de i første ledd nevnte tillits- og tjenestemenn.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for rene vareveksler eller for lån ytet før vedkommende ble valgt eller ansatt i stilling som nevnt. De gjelder heller ikke for valgt medlem av lokalt styre for avdeling eller filial og kontrollkomité når lån, garanti, endossement eller annen kausjon behandles som engasjement ved hovedsetet.

Finanstilsynet^​12 kan, når særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra bestemmelsen i første ledd for så vidt gjelder en finansinstitusjons^​1 lån eller garanti for selskap som representantskapets/forstanderskapets^​13 formann eller medlem av styret^​11 er styremedlem i. Det kan stilles vilkår for unntaket, bl.a. når det gjelder finansinstitusjonens behandling av slike låne- og garantisaker.

Aksjeloven^​14 §§ 8-7 til 8-9 og allmennaksjeloven^​15 §§ 8-7 til 8-9 gjelder ikke for finansinstitusjoner. Aksjeloven^​14 § 8-10 og allmennaksjeloven^​15 § 8-10 gjelder ikke for transaksjoner som gjennomføres som ledd i finansinstitusjoners vanlige virksomhet.

§ 2-16.Kredittinstitusjoners eierandeler i foretak som utøver annen virksomhet.^​1

En kredittinstitusjons^​2 kvalifiserte eierandel i et foretak som utøver annen virksomhet skal ikke overstige 15 prosent av kredittinstitusjonens ansvarlige kapital.^​3 En kredittinstitusjons samlede beholdning av kvalifiserte eierandeler i foretak som utøver annen virksomhet skal ikke overstige 60 prosent av kredittinstitusjonens ansvarlige kapital.

Med kvalifisert eierandel menes eierandel som direkte eller indirekte representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i foretaket eller på annen måte gir mulighet til å utøve betydelig innflytelse på forvaltningen av foretaket. Med foretak som utøver annen virksomhet menes foretak som ikke er finansinstitusjon.^​4 Foretak som driver forvaltning av verdipapirfond,^​5 ytelse av databehandlingstjenester eller annen virksomhet som henger nær sammen med bankvirksomhet regnes heller ikke som annen virksomhet i forhold til denne bestemmelsen.

Aksjer eller andeler som erverves midlertidig som ledd i en økonomisk sanerings- eller redningsaksjon i et foretak, eller som ledd i en ordinær fulltegningsgaranti eller i en institusjons eget navn for andres regning, regnes ikke med i forhold til grensene i første ledd. Det samme gjelder aksjer eller andeler som ikke holdes som finansielle anleggsmidler.^​6

§ 2-17.Likviditet og stabil finansiering

En finansinstitusjon^​1 skal sørge for at den til enhver tid har tilstrekkelige likvide eiendeler til at den kan dekke sine forpliktelser ved forfall.

En finansinstitusjon^​1 skal sørge for forsvarlig likviditetsstyring etter retningslinjer fastsatt av styret. Finanstilsynet^​2 kan fastsette rapporteringskrav.

Banker, kredittforetak og finansieringsselskaper skal rapportere gjenstående løpetid for poster i balansen og ikke-balanseførte finansielle instrumenter til Finanstilsynet.^​2 Finanstilsynet kan fastsette nærmere krav til slik rapportering.

Finner Finanstilsynet^​2 at likviditetsrisikoen knyttet til virksomheten ikke er forsvarlig, kan Finanstilsynet gi finansinstitusjonen pålegg som begrenser adgangen til å gi nye lån eller kreditter eller kreve at andre tiltak blir satt i verk for å rette på forholdet.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her.

Departementet kan i forskrift fastsette minstekrav til finansinstitusjoners beholdning av likvide eiendeler (likviditetsreserve).

Departementet kan i forskrift fastsette minstekrav til finansinstitusjoners sammensetning av finansieringskilder for å sikre stabil finansiering av virksomheten og motvirke risiko knyttet til inndekning av fremtidig innlånsbehov (stabil finansiering).

§ 2-17 a.Utkontraktering mv.

En finansinstitusjon^​1 kan gi et annet foretak i oppdrag å forestå utførelsen av deler av virksomheten som ikke er kjerneoppgaver, med mindre dette skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig, eller som gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomheten eller foretakets samlede virksomhet blir vanskeliggjort. Kjerneoppgaver kan ikke utkontrakteres med mindre annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.

Bestemmelsene i første ledd gjelder også oppdrag som en finansinstitusjon gir til en annen finansinstitusjon eller leverandør av bestemte varer eller tjenester, og som gjelder markedsføring, formidling eller salg av finansinstitusjonens finansielle tjenester.

Bruk av oppdragstaker er uten innvirkning på finansinstitusjoners plikter og ansvar overfor kunder, offentlig myndighet og andre.

Departementet kan gi forskrift om utkontraktering, herunder fastsette forbud mot utkontraktering til nærmere angitte jurisdiksjoner utenfor EØS-området eller at slik utkontraktering kun kan skje med tillatelse fra Finanstilsynet.