§ 1.

Etter reglene i denne lov kan kommuner og fylkeskommuner som har fått status som frikommuner etter § 2, gjennomføre forsøk med det formål å oppnå en bedre tilpassing av den kommunale/fylkeskommunale forvaltning til de lokale forhold. Ved forsøkene skal det legges særlig vekt på å forbedre den offentlige tjenesteyting overfor borgerne, og på å få til en mest mulig hensiktsmessig ressursutnyttelse i den kommunale og fylkeskommunale virksomhet.

§ 2.^​1

Kongen fastsetter etter søknad fra det enkelte kommunestyre/fylkesting om en kommune/fylkeskommune skal få status som frikommune. Slik status kan gis til høyst 20 kommuner og 4 fylkeskommuner. I tillegg kan to fylkeskommuner gis status som frikommuner når det gjelder forsøk om samordning av nærings- og distriktspolitisk virksomhet.

§ 3.^​1

Kongen^​2 kan for den enkelte frikommune samtykke i

Samtykke etter første ledd kan bare gis i samband med forsøksvirksomhet som oppfyller de mål som er satt i § 1 og for øvrig finnes faglig vel underbygget.

§ 4.

Det kan ikke gis samtykke til avvik fra

Samtykke til avvik kan ikke gis når dette vil innebære innskrenking av rettigheter eller utvidelse av plikter som enkeltpersoner har etter gjeldende lovgivning.

§ 5.^​1

Regler for frikommuneforsøket i den enkelte kommune/fylkeskommune fastsettes ved vedtekter. Ved utarbeidelsen av vedtektene får § 37 i forvaltningsloven^​2 tilsvarende anvendelse.

Vedtektene vedtas av henholdsvis kommunestyret/fylkestinget, og trenger godkjenning av Kongen.^​3 I forbindelse med godkjenningen kan Kongen gjøre mindre vesentlige endringer i vedtektene.

Kommunestyret og fylkestinget kan delegere sin myndighet etter andre ledd til henholdsvis formannskapet og fylkesutvalget, for så vidt gjelder mindre endringer og tillegg til allerede godkjente vedtekter.

§ 6.

Denne lov innebærer ingen innskrenking i forsøksvirksomhet som drives i medhold av annen lovgivning.^​1

§ 7.

Kongen kan gi nærmere regler^​1 om gjennomføringen av denne lov.

§ 8.^​1

Denne lov gjelder til 1. januar 1993.