§ 1-1.Verdipapirsentralens enerett og virksomhetsområde.

Verdipapirsentralen er et rettighetsregister og har enerett til å foreta registreringer av verdipapirer^​1 med de virkninger som er omtalt i denne lov og i tilhørende lovgivning.^​2 Den kan ikke drive annen virksomhet enn det som er knyttet til eneretten.

Kongen avgjør i tvilstilfeller hva slags virksomhet som er knyttet til Verdipapirsentralens enerett, og kan fastsette nærmere regler^​3 for hva slags virksomhet Verdipapirsentralen kan drive.

§ 1-2.Fondsaktiver som skal registreres.

I Verdipapirsentralen skal følgende fondsaktiver registreres:

Kongen^​3 kan bestemme at norske ihendehaverobligasjoner etter første ledd b) med 12 måneder eller kortere løpetid unntas fra registreringsplikten. Kongen^​3 kan også unnta andre typer ihendehaverobligasjoner fra registreringsplikten. Kongen^​3 kan bestemme at andre finansielle instrumenter enn de som er nevnt i første ledd skal registreres i Verdipapirsentralen.

§ 1-3.Fondsaktiver som kan registreres.

I Verdipapirsentralen kan registreres aksjer i norske aksjeselskaper,^​1 norske ihendehaverobligasjoner som ikke omfattes av registreringsplikten i § 1-2, og andeler i norske verdipapirfond.^​2

Kongen^​3 kan ved forskrift^​4 bestemme at også andre finansielle instrumenter^​5 enn de som er nevnt i første ledd kan registreres i Verdipapirsentralen.

§ 2-1.Organisasjonsform.

Verdipapirsentralen er en selveiende institusjon organisert etter reglene i denne lov. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker og lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen gjelder ikke for Verdipapirsentralens virksomhet.

§ 2-2.Finansiering og gebyrer.

Verdipapirsentralen dekker sine utgifter gjennom gebyrer på de tjenester som ytes.^​1

Dersom Verdipapirsentralen ikke selv kan dekke en kreditor, kan Verdipapirsentralen kreve at forpliktelsen dekkes av kontoførerne.^​2 Kontoførernes ansvar er prinsipalt proratarisk, subsidiært solidarisk, i forhold til en fordelingsnøkkel som, sammen med nærmere regler, fastsettes i vedtektene.

Dersom særlige grunner taler for det, kan Kongen gi nærmere regler^​3 om gebyrer som har sammenheng med bruken av Verdipapirsentralens tjenester.

§ 2-3.Vedtekter.

Verdipapirsentralens vedtekter fastsettes av representantskapet.^​1

Ved endring av vedtektene må to tredeler av de avgitte stemmer være for endringen. Forslag til endring skal være sendt representantskapets medlemmer senest fire uker før det representantskapsmøte hvor endringen skal behandles.

Verdipapirsentralens vedtekter og senere endringer i vedtektene skal godkjennes av Kongen.^​2

§ 2-4.Representantskapets oppnevning og sammensetning.

Kongen oppnevner et representantskap med fra 22 til 26 medlemmer med personlige varamedlemmer.

Ved behandling av administrative saker^​1 suppleres representantskapet med to medlemmer valgt av og blant Verdipapirsentralens ansatte. Valgordningen for de ansattes representanter fastlegges etter avtale mellom Verdipapirsentralens ledelse og de ansatte. I mangel av avtale, fastsettes valgordningen av representantskapet.

Medlemmene med personlige varamedlemmer oppnevnes for en periode av fire år. Ingen kan gjenoppnevnes etter samlet å ha fungert i 12 år som representantskapsmedlem.

Representantskapet velger selv leder og nestleder blant sine medlemmer.

Kongen^​2 kan gi nærmere retningslinjer om representantskapets oppnevning og sammensetning. Kongen^​2 fastsetter representantskapsmedlemmenes godtgjørelse.^​3

§ 2-5.Representantskapets oppgaver.

Representantskapet er Verdipapirsentralens øverste organ.^​1

Representantskapet skal

Representantskapet skal behandle andre saker, når minst en tredel av representantskapets medlemmer krever det.

§ 2-6.Representantskapets møter.

Årsberetning, regnskap og valg skal behandles i representantskapet senest seks måneder etter regnskapsårets avslutning.^​1

Representantskapet trer ellers sammen når representantskapets leder, styret, kontrollkomiteen eller minst en tredel av representantskapsmedlemmene finner det nødvendig.^​2 Representantskapets leder innkaller til møte med minst fire ukers varsel. Dersom særlige grunner gjør det nødvendig kan representantskapet innkalles på kortere varsel.

Representantskapets beslutninger treffes med alminnelig flertall med mindre annet følger av bestemmelser gitt i lov eller i medhold av lov. Ved stemmelikhet er møteleders stemme utslagsgivende. Representantskapet kan treffe gyldig vedtak når minst halvparten av medlemmene er til stede.

Administrerende direktør og medlemmer av styret og kontrollkomiteen^​3 har rett til å være til stede og å uttale seg i representantskapets møter, men har ikke stemmerett.

Representantskapets leder er møteleder. Møteleder skal sørge for at det ved hvert representantskapsmøte føres protokoll. Protokollen skal underskrives av møteleder og to andre representantskapsmedlemmer, som velges på møtet. Dersom representantskapets leder har forfall, er representantskapets nestleder møteleder.

§ 2-7.Valg av styre.

Representantskapet velger et styre på syv medlemmer med varamedlemmer. Blant medlemmene velger representantskapet styrets leder og nestleder. Fire av styrets syv medlemmer skal representere kontoførerne.^​1 Av disse fire velges ett medlem etter forslag fra Norges Bank og ett medlem hver etter forslag fra forretningsbankene og sparebankene.

Ved behandling av administrative saker^​2 suppleres styret med to medlemmer valgt av og blant Verdipapirsentralens ansatte. Valgordningen for de ansattes representanter fastsettes etter avtale mellom Verdipapirsentralens ledelse og de ansatte. I mangel av avtale fastsettes valgordningen av representantskapet.

Styremedlemmene og varamedlemmene velges for en periode av to år. Ingen kan gjenvelges til styret etter samlet periode av 12 år.

§ 2-8.Styrets oppgaver.

Styret skal^​1 sammen med administrerende direktør sørge for en tilfredsstillende organisering og drift av Verdipapirsentralens virksomhet i samsvar med reglene i denne lov, Verdipapirsentralens vedtekter og vedtak av representantskapet. Styret ansetter administrerende direktør og fastsetter dennes godtgjørelse.

§ 2-9.Styrets møter.

Styrets leder skal sørge for at styret holder møte så ofte det finnes nødvendig. Medlem av styret eller administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles.^​1 Administrerende direktør har rett til å være til stede og til å uttale seg på styrets møter.

Styremøte ledes av styrets leder eller, dersom styrets leder ikke er til stede, av styrets nestleder.

Styrets beslutninger treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møteleders stemme utslagsgivende. For at styret kan treffe gyldig vedtak må minst halvparten av medlemmene være til stede.

Ved styremøter skal det føres protokoll som skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Administrerende direktør eller styremedlem som ikke er enig i styrets beslutning kan kreve sin oppfatning innført i protokollen.

§ 2-10.Administrerende direktør.

Verdipapirsentralen skal ha en administrerende direktør som skal forestå den daglige ledelse av Verdipapirsentralens virksomhet. Administrerende direktør skal følge de retningslinjer og pålegg som representantskapet og styret gir.

§ 2-11.Kontrollkomité.

Verdipapirsentralen skal ha en kontrollkomité som skal bestå av minst fem medlemmer. Minst ett medlem av komiteen skal tilfredsstille de krav som stilles til høyesterettsdommere etter lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 54 første ledd. Komiteen skal føre tilsyn med styrets disposisjoner, kontrollere at reglene som er fastsatt for virksomheten blir fulgt og vurdere virksomheten ut fra et sikkerhetsmessig synspunkt.^​1

Komiteen skal minst en gang i året gi melding om sitt arbeid til Verdipapirsentralens representantskap og til Kredittilsynet.^​2

§ 2-12.Revisjon.

Verdipapirsentralens revisor skal granske Verdipapirsentralens regnskap og beretning og dens anliggender forøvrig, i samsvar med god revisjonsskikk.

Revisor skal avgi revisjonsberetning til representantskapet.

Revisor skal følge de instrukser og pålegg som gis av representantskapet, for så vidt de ikke strider mot bestemmelser gitt i lov eller i medhold av lov, Verdipapirsentralens vedtekter eller god revisjonsskikk.

§ 2-13.Tilsyn m.v.

Kredittilsynet^​1 skal føre tilsyn med Verdipapirsentralens og kontoførernes virksomhet og kan i denne forbindelse gi de pålegg det finner nødvendig. Kongen^​2 kan gi nærmere forskrifter om tilsyn og adgangen til å gi pålegg. Verdipapirsentralen plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger Kredittilsynet måtte anse nødvendige for tilsynet, uten hensyn til taushetsplikten.

§ 2-14.Taushetsplikt.

Tillits- og tjenestemenn og revisorer i Verdipapirsentralen plikter å bevare taushet om det de i stillings medfør får kjennskap til om sentralens, sentralbrukernes eller deres kunders forhold, med mindre de etter denne eller annen lov^​1 har plikt til å gi opplysningene.

§ 2-15.Innsynsrett.

Dersom en panthaver eller en rettighetshaver til en annen heftelse i en konto krever det, skal Verdipapirsentralen gi denne alle opplysninger som er registrert på denne kontoen uten hinder av taushetsplikten.

Dersom noen med hjemmel i lov^​1 har krav på opplysninger i sitt arbeid og opplysningene finnes i Verdipapirsentralens registre, kan det kreves at Verdipapirsentralen stiller opplysningene til rådighet uten hinder av taushetsplikten.^​2

Departementet^​3 kan gi nærmere regler^​4 om innsyn i Verdipapirsentralens registre.

§ 3-1.Kontoførere.

Kontofører er foretak som på vegne av investorer eller utstedere av fondsaktiver fører konti i Verdipapirsentralen. En kontofører kan føre konti for seg selv, både som utsteder og investor. All kontakt mellom den enkelte investor og Verdipapirsentralen skjer gjennom kontoførerne, med mindre annet følger av bestemmelser gitt i lov^​1 eller medhold av lov, eller av Verdipapirsentralens vedtekter.

Kontoførere kan være

En kontofører kan begrense sin virksomhet til bare å omfatte bestemte typer av fondsaktiver.

En kontofører kan ikke nekte å åpne konto for registrering av fondsaktiver hvor vedkommende kontofører selv fører utstederkonto. I andre tilfelle kan kontoføring bare nektes, dersom særlige grunner foreligger. En nektelse kan bringes inn for Verdipapirsentralens klagenemnd.^​11

§ 3-2.Meglere.

Verdipapirforetak^​1 kan registrere kjøp og salg av registrerte fondsaktiver direkte i Verdipapirsentralen, selv om de ikke er kontoførere. Det samme gjelder andre foretak som med hjemmel i lov er gitt adgang til å opptre som mellommann ved omsetning av fondsaktiver som er registrert i Verdipapirsentralen.

§ 3-3.Obligasjonsutstedere.

Obligasjonsutsteder som ikke selv er kontofører, knyttes til Verdipapirsentralen gjennom en kontofører.

§ 3-4.Aksjeselskaper.

Allmennaksjeselskap^​1 eller aksjeselskap^​2 hvis aksjer er registrert i Verdipapirsentralen og som ikke selv er kontofører, knyttes til sentralen gjennom en kontofører. Selskapet skal likevel kunne få opplysninger om eget aksjeeierregister direkte fra Verdipapirsentralen.

§ 3-5.Store investorer.

Store investorer kan hente opplysninger om egne konti direkte fra Verdipapirsentralen. Verdipapirsentralens styre^​1 avgjør hvem som skal anses for stor investor i forhold til denne bestemmelse. Styrets avgjørelse kan bringes inn for Verdipapirsentralens klagenemnd.^​2

§ 3-6.Tingretten og namsmannen

Tingretten^​1 kan foreta registrering av konkurs og umyndiggjørelse direkte i Verdipapirsentralen. På tilsvarende måte kan namsmyndighetene registrere tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring. Disse myndigheter har full innsynsrett i alle fondsaktiver en saksøkt eller umyndiggjort^​2 har registrert i Verdipapirsentralen.

§ 3-7.Tilknytningsavtale.

Mellom Verdipapirsentralen og den enkelte direkte tilknyttede bruker inngås en tilknytningsavtale hvor det nærmere forhold mellom institusjonene er regulert.

Uenighet om avtalevilkår kan bringes inn for Verdipapirsentralens klagenemnd.^​1

§ 4-1.^​1Investorers konti.

Investorer kan ha konto hos en eller flere kontoførere.^​1 På en konto skal registreres kontohavers beholdning av fondsaktiver,^​2 eventuelt del av beholdning dersom investor har flere konti, samt opplysninger om hvordan utbetalinger skal skje.

På en konto kan videre registreres heftelser i innestående på den aktuelle konto, båndleggelser, fullmakter m.v.^​3

Investors konto kan bare disponeres gjennom den kontofører^​4 som fører vedkommende konto, med mindre annet følger av bestemmelser i denne lov.

Registrerte verdipapirer skal ikke gjøres tilgjengelig på investors konto i Verdipapirsentralen før investor har betalt sine aksjer fullt ut.

Kongen^​5 kan gi nærmere forskrifter^​6 om investors konti i Verdipapirsentralen.

§ 4-2.Rett til å foreta registrering.

Den som etter registeret fremstår som berettiget, eller godtgjør at rådigheten er gått over til ham ved rettighetshavers død,^​1 kan disponere over innestående på en konto, med mindre annet følger av bestemmelser gitt i lov eller i medhold av lov. Tilsvarende gjelder for registrert innehaver av begrenset rettighet i en konto, for så vidt gjelder disponering av denne rettighet. Registrering kan skje ved fullmektig.^​2

Avtalt panterett kan registreres etter krav fra panthaver som avleder sin rett fra kontohaver. Kontofører kan kreve avtalen bekreftet.

Utleggsforretning kan registreres selv om saksøkte ikke er registrert som rettighetshaver. Tilsvarende gjelder ved annen tvangsfullbyrdelse og ved midlertidig sikring.^​3

Åpning av offentlig forhandling om tvangsakkord eller konkurs registreres i samsvar med reglene i konkursloven^​4 §§ 36 og 79. Slik registrering kan også omfatte konti hvor skyldneren ikke er registrert som rettighetshaver.

Umyndiggjørelse skal registreres sammen med opplysninger om oppnevnt verge.^​5

§ 4-3.Fullmakter.

Kontohaver kan registrere:

Bestemmelsene i det foregående begrenser ikke kontohavers adgang til å registrere fullmakter etter alminnelige fullmaktsregler.^​2

§ 4-4.Registrering av panterett og andre sikkerhetsretter.

Ved registrering av panterett og andre sikkerhetsretter skal følgende opplysninger registreres:

Mangler ved opplysningene behandles i samsvar med § 4-5.

En pantsettelse kan omfatte hele eller deler av den pantsatte konto.

Kongen^​3 kan gi forskrifter^​4 om registrering av panterett og andre sikkerhetsretter samt om registrering av rettsstiftelser i en begrenset rettighet.

§ 4-5.Nektelse av registrering.

Er grunnlaget for et krav om registrering utilstrekkelig, skal registreringen nektes av kontofører.^​1 Grunnen til nektelsen skal opplyses til den som fremsatte registreringskravet. Kan feilen eller mangelen avhjelpes, foretar kontofører en foreløpig registrering hvor nektelsen anmerkes, og Verdipapirsentralen skal samtidig sette en frist for å rette feilen eller mangelen. Dersom feilen eller mangelen rettes innen fristen, får rettigheten prioritet fra den foreløpige registreringen. Blir feilen eller mangelen ikke rettet, skal registreringen slettes, med mindre nektelsen er bragt inn for Verdipapirsentralens klagenemnd. Kongen^​2 kan gi nærmere forskrifter^​3 om nektelse av registrering.

Nektelse av registrering kan bringes inn for Verdipapirsentralens klagenemnd.^​4

§ 4-6.Endringsmeldinger.

Registrert rettighetshaver skal sendes endringsmelding som viser enhver endring som blir registrert på kontoen, med mindre annet er avtalt med rettighetshaver. Meldingen skal utferdiges av Verdipapirsentralen.

Kongen^​1 kan gi nærmere forskrifter^​2 om endringsmeldinger etter denne bestemmelse.

§ 4-7.Beholdningsoversikter.

Det skal sendes periodiske beholdningsoversikter til alle registrerte rettighetshavere i en konto minst én gang hvert år. Kontofører^​1 plikter å utferdige beholdningsoversikter etter begjæring fra registrert rettighetshaver. Kontohaver kan i enkelttilfeller kreve oversikt som viser registrerte transaksjoner.

Kongen^​2 kan gi nærmere forskrifter^​3 om beholdningsoversikter.

§ 4-8.Utstederkonti.

Utsteder av registrerte fondsaktiver skal ha en utstederkonto hos en kontofører.^​1 Utstederkonto skal vise det totale antall av vedkommende fondsaktiver.^​2

Fast informasjon om vedkommende fondsaktiver, emisjoner, utbetalinger m.v. skal registreres på vedkommende utstederkonto.

Når et selskap har besluttet å la sine aksjer registrere i Verdipapirsentralen, skal den kontofører^​1 som fører vedkommende utstederkonto sørge for at det blir opprettet konti for de aksjonærer som ikke selv har oppgitt noen konto for aksjene, og for at panthaverne får registrert sin panterett.

Kongen^​3 kan gi nærmere forskrifter^​4 om utstederkonti.

§ 4-9.Daglig journal.

Verdipapirsentralen skal føre daglig journal hvor alle innkomne transaksjoner innføres etterhvert som de blir mottatt.

Kongen^​1 kan gi forskrift^​2 om føring av daglig journal.

§ 5-1.Etablering av rettsvern, prioritet.

Når rettigheter i et registrert fondsaktivum er registrert i Verdipapirsentralen, går den registrerte rettighet foran rettsstiftelser som ikke er registrert.^​1

Kolliderer registrerte rettigheter, bestemmes prioriteten mellom rettighetene av tidspunktet for innføring i daglig journal i Verdipapirsentralen. Utleggs- og arrestforretninger går foran andre rettsstiftelser som er innført samme dag. Er flere utleggsforretninger innført samme dag, går eldre foran yngre.

Kongen^​2 fastsetter i forskrift^​3 når en rettighet skal regnes som registrert i Verdipapirsentralen.

§ 5-2.Unntak fra prioritetsreglene.

En eldre rettsstiftelse går uten hensyn til reglene i § 5-1 foran yngre,^​1 dersom:

§ 5-3.Rettsvern i konkurs.

For at en frivillig stiftet rett skal ha rettsvern i konkurs, må retten være registrert senest dagen før konkursåpningen ble registrert. Har det vært åpnet forhandlinger om tvangsakkord under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling, jfr. lov om fordringshavers dekningsrett^​1 § 1-4 sjette ledd, må rettsstiftelsen være registrert senest dagen før registrering av forhandling om tvangsakkord.^​2 Når rettsstiftelsen er foretatt med samtykke av gjeldsnemnda,^​3 kan den likevel gjøres gjeldende overfor konkursboet.

§ 5-4.Mangler ved avhenders rett.

Overfor den som har registrert en rett han ved avtale har ervervet fra registrert rettighetshaver, og som var i god tro da registreringen fant sted, kan det ikke gjøres gjeldende at avhender ikke hadde rett til å råde over det registrerte.^​1

§ 5-5.Utsteders innsigelser fra det underliggende forhold.

Utsteder av obligasjoner registrert i Verdipapirsentralen kan ikke overfor en som ved avtale erverver rett til den registrerte obligasjon gjøre gjeldende:

Innsigelser går ikke tapt, dersom erververen kjenner eller bør kjenne det forhold den bygger på.

Utstederen kan likevel gjøre gjeldende at vedkommende fondsaktiv var utstedt som følge av falsk eller forfalskning, uten nødvendig fullmakt eller som følge av tvang som nevnt i avtaleloven^​1 § 28.^​2

§ 5-6.Frigjørende betaling.

Betaler skyldner etter et registrert fondsaktiv til den som er registrert rettighetshaver på forfallsdag, blir han fri selv om mottakeren ikke hadde rett til å ta imot betaling, dersom skyldneren ikke vet det og er så aktsom som han bør være etter forholdene.^​1

§ 6-1.Klageorgan.

Klage over avgjørelser truffet av en kontofører^​1 eller av Verdipapirsentralen kan bringes inn for en klagenemnd.

Klagenemnden skal bestå av tre medlemmer med varamedlemmer og oppnevnes av Kongen. Klagenemndens medlemmer og varamedlemmer oppnevnes for en periode av fire år.

Bringes klagenemndens avgjørelse inn for domstolene skal forliksmegling ikke finne sted.^​2

§ 6-2.Klagerett.

Klage kan framsettes av enhver med rettslig klageinteresse.^​1

Klagenemnden kan beslutte at en klage ikke skal tas under behandling, dersom den finner at det spørsmål klagen reiser bør fremmes til avgjørelse for domstolene.^​2

§ 6-3.Klagebehandling.

Klage over avgjørelse truffet av en kontofører^​1 eller megler fremsettes overfor den kontofører eller megler som traff den avgjørelse som påklages. Dersom slik kontofører eller megler ikke lett kan påvises, fremsettes klagen overfor Verdipapirsentralen. Klage over avgjørelse truffet av Verdipapirsentralen fremsettes overfor Verdipapirsentralen.

Klage må fremsettes innen tre uker fra den dag klageren har eller burde ha kjennskap til avgjørelsen. For den som har krav på endringsmelding etter § 4-6, er fristen tre uker fra slik melding er mottatt av vedkommende.

Den kontofører eller megler hvis avgjørelse påklages kan selv ta klagen til følge eller fremsette tilbud om løsning overfor klageren. Tilsvarende gjelder for klager som behandles av Verdipapirsentralen. Tas ikke klagen til følge, eller klageren ikke aksepterer fremsatt tilbud om løsning, bringes klagen inn for Verdipapirsentralens klagenemnd.

Klagenemnden kan etter begjæring fra klageren beslutte at klagen skal registreres på den konto klagen knytter seg til.

Har noen opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart i klagesaken, skal vedkommende så vidt mulig gis anledning til innen rimelig tid å uttale seg før klagenemnden treffer avgjørelse i klagesaken.

Den hvis avgjørelse påklages skal så snart som mulig, og senest innen 14 dager etter at klage er mottatt, avgjøre hvorvidt den selv vil ta klagen til følge eller oversende klagen til behandling i Verdipapirsentralen.

§ 6-4.Melding om klage.

Melding om at en avgjørelse er påklaget skal sendes til alle med registrerte rettigheter i den konto klagen gjelder. Tilsvarende melding skal sendes registrerte rettighetshavere og de som har opptrådt som part i klagesaken når denne er avgjort.

§ 7-1.Verdipapirsentralens erstatningsansvar.

Verdipapirsentralen er uten hensyn til skyld erstatningspliktig for tap som følge av feil i forbindelse med registrering, endring eller sletting av en rettighet. Har skadelidte selv forsettlig eller uaktsomt forårsaket eller medvirket til feilen, kan erstatningen nedsettes eller bortfalle.

Verdipapirsentralen kan kreve hel eller delvis regress hos den som har forårsaket eller medvirket til den feil som førte til erstatningen, med mindre denne kan godtgjøre at feilen ikke kan lastes ham.

§ 7-2.Behandling av et erstatningskrav.

Krav om erstatning etter § 7-1 skal behandles etter reglene i § 6-3.

Er erstatningskravet begrunnet i feil som skyldes en bruker som omtalt i kapittel 3, skal kravet fremmes gjennom denne bruker. Brukeren kan selv velge å dekke kravet eller tilby en erstatning. § 6-3 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 8-1.Straff.

Tillits- og tjenestemenn og revisorer som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i loven, eller som medvirker til slik overtredelse, straffes med bøter^​1 og under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel^​2 inntil tre måneder, hvis handlingen ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse.

§ 9-1.Ikrafttredelse.

Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt^​1 Kongen bestemmer.

§ 9-2.Innkalling av sirkulerende obligasjoner.

– – –

§ 9-3.Valg til de styrende organer.

– – –

§ 9-4.Endringer i andre lover.

– – –