§ 1.

For drivstoffanlegg^​1 av vesentlig betydning for landets beholdning av drivstoffer kan det treffes særskilte bestemmelser om rådgjerder etter denne lov til sikring mot skade ved krigshandling og sabotasje.^​2

Videre kan det gis pålegg til eier eller bruker av anlegg, som nevnt i første ledd, om å foreta slike utvidelser av anlegget og driften som anses nødvendig av forsvarsmessige hensyn. Herunder kan også gis pålegg om nybygg.

Kongen eller den han gir fullmakt^​3 kan gi nærmere regler til gjennomføring av loven.

Kongen kan oppnevne en nemnd til å utøve den myndighet som etter loven er tillagt departementet.

§ 2.

Ved flytende drivstoffer etter denne lov forstås metanol, etanol og liknende, bensol og liknende, bensin, petroleum, solarolje, dieselolje, fyringsolje, smøreoljer og liknende kullvannstoffer som kan brukes til drift eller smøring av maskiner.

Ved anlegg som nevnt i § 1 forstås:^​1

Når særlige omstendigheter tilsier det, kan Kongen eller den han gir fullmakt bestemme at også andre drivstoffanlegg skal anses av vesentlig betydning for landets forsyning med drivstoffer.

§ 3.

Departementet^​1 kan gi bestemmelser om tiltak for sikring av landets anlegg^​2 for flytende drivstoffer.

Departementet kan pålegge^​3 eier eller bruker av anlegg av vesentlig betydning for landets forsyning med drivstoffer å sett^​4 i verk eller å finne seg i rådgjerder til sikring av forsyningene under krig.

Departementet kan gi pålegg^​3 om rådgjerder som det finner nødvendige i hvert enkelt tilfelle. Departementet kan således gi pålegg om bygging og drift av nye anlegg, utvidelse av allerede eksisterende anlegg, deling og plassering av anlegg innen et bestemt område eller flytting av anlegg til et annet fylke, og byggemåten, herunder innbygging i fjell eller nedgraving og om andre særlige sikringstiltak.

Departementet kan ikke gi pålegg med hensyn til våpen, miner eller andre aktive forsvarsmidler.

§ 4.

Departementet kan fastsette en frist for gjennomføringen av tiltak etter § 3 og kan pålegge en løpende tvangsmulkt til statskassen for hver dag eller uke som går uten at tiltaket iverksettes.

Pålegg om tvangsmulkt etter første ledd og krav fra det offentlige mot eier eller bruker av anlegg^​1 for omkostninger ved sikringstiltak etter § 3 er tvangsgrunnlag for utlegg.^​2

§ 5.(Opphevet ved lov 19 juni 1969 nr. 54.)

§ 6.

Erstatning for merutgifter og tap på grunn av rådgjerder etter § 3 fastsettes i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn som avgis etter reglene i lov om forsynings- og beredskapstiltak^​1 § 7. Omkostningene ved skjønnet bæres av det offentlige.

Kongen kan bestemme at utgifter ved tiltak etter § 3 skal utlignes på forbrukere av flytende drivstoffer.

§ 7.(Opphevet ved lov 23 okt 1959.)

§ 8.

Den som vil bygge, endre eller utvide anlegg som nevnt i § 2 skal^​1 før arbeidet settes i gang melde fra til departementet, som godkjenner eller fastsetter sikringsrådgjerder ved anlegget.

Meldingen skal være vedlagt planer, beskrivelser, tegninger og karter som er nødvendige for at departementet kan treffe avgjerd. Er arbeidet ikke utført innen den frist departementet fastsetter, skal ny melding sendes til departementet.

Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder også for mindre anlegg, som etter utvidelse vil komme inn under bestemmelsene i § 2.

§ 9.

Den som eier eller bruker anlegg som nevnt i § 2 plikter å gi departementet og nemnd oppnevnt i medhold av § 1 og den disse gir fullmakt opplysninger som de krever om anlegget, og uhindret adgang til anlegget.^​1

§ 10.(Opphevet ved lov 16 mai 1986 nr. 21.)

§ 11.

Overtredelse av bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud.

Er handlingen begått av uaktsomhet, er straffen bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

§ 12.

Denne lov trer i kraft straks.