§ 1.

Aetat Arbeidsdirektoratet skal nøye følge utviklingen av sysselsettingstilhøva i landet, virke for jevn og tilstrekkelig sysselsetting og være departementets rådgiver i saker om sysselsetting og arbeidsløyse. Det skal:

Aetat Arbeidsdirektoratet skal videre behandle saker om stønad som i henhold til kapittel 4 i lov om folketrygd^​2 kan gis av folketrygdens midler.

Departementet^​3 kan gi nærmere føresegner for direktoratets virksomhet og pålegge det å utføre andre oppgaver enn de som er nevnt i første og annet ledd.

§ 2.

Arbeidsdirektøren har den daglige ledelsen av Aetat.

Departementet^​1 oppnevner et råd for Aetat i forbindelse med gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Departementet bestemmer hvilke særskilte gjøremål som skal tillegges rådet.

Rådet settes sammen av representanter med vararepresentanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, samt nøytrale personer med varamenn med kjennskap til arbeidsmarkedspolitiske spørsmål. Antall medlemmer i rådet til enhver tid fastsettes av departementet. Medlemmenes funksjonstid er 4 år.

Rådsmedlemmene har krav på et møtevederlag samt skyss og kostvederlag etter statens regulativ.

Departementet oppnevner leder og nestleder blant de nøytrale medlemmer i rådet. Aetat Arbeidsdirektoratet er rådets sekretariat.

§ 3.(Opphevet)

§ 4.(Opphevet)

§ 5.(Opphevet)

§ 6.

Staten skal organisere offentlig arbeidsformidling og yrkesrettleiing som omfatter hele riket.

Aetat skal være representert på de steder som Aetat Arbeidsdirektoratet bestemmer.

I Aetat skal det være tjenester for yrkesrettleiing og for attføring av yrkeshemmede arbeidssøkere.

§ 7.(Opphevet ved lov 2 juni 1960 nr. 3.)

§ 8.(Opphevet)

§ 9.(Opphevet)

§ 10.

Ingen tjenestemann i Aetat kan være tillitsmann eller være tilsatt i noen arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjon. Han kan heller ikke være partsforhandler under arbeidstvist. Dette gjelder likevel ikke tjenestemennenes egen organisasjon og tvister om egne arbeidsvilkår.

§ 11.

Aetat skal være nøytral og upartisk. Den arbeider vederlagsfritt. Aetat skal likevel kunne ta betalt for særlige tjenester som ytes arbeidsgivere utover ren arbeidsformidling.

Departementet^​1 kan i forskrift^​2 fastsette hvilke tjenester det kan tas betalt for.

§ 12.

Arbeidsgiver skal^​1 straks melde ledig plass til Aetat i distriktet. Blir det med en gang satt en inn i plassen, faller meldeplikten bort.

Meldeplikten gjelder ikke når plassen er blitt ledig på grunn av lockout eller streik som er godkjent av hovedsammenslutning for de arbeidsgivere eller arbeidstakere konflikten gjelder, og den ikke er kjent ulovlig ved dom.^​2

En arbeidsgiver som har vendt seg til Aetat etter arbeidshjelp, skal straks melde til kontoret om oppdraget faller bort.

Arbeidsgiver som ønsker selv å avertere etter arbeidstaker uten å oppgi sitt navn, skal samtidig med melding etter første leddet også oppgi grunnen til at han vil avertere på denne måten.

Kongen kan fastsette regler om unntak fra bestemmelsene i første ledd for så vidt gjelder ledige plasser i staten, fylkeskommuner, kommuner og hel- og halvoffentlige institusjoner og kan fastsette regler om i hvilken utstrekning disse skal nytte Aetat når de skal tilsette arbeidstakere.

§ 13.

Arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke fyller rimelige krav i samband med formidlingen, kan bli nektet hjelp av Aetat for en kortere eller lengre tid.

For hvert slikt tilfelle skal det straks skje melding til Aetat Arbeidsdirektoratet^​1 om det vedtak som er truffet.

§ 14.

Arbeidsgiver som vurderer å treffe vedtak om omlegging eller innskrenking av virksomheten som vil føre til at han i løpet av 30 dager må si opp minst 10 arbeidstakere,^​1 skal^​2 straks gi melding til Aetat. Det samme gjelder dersom arbeidstakerne vil bli permittert^​3 uten lønn, eller i mer enn 4 uker vil få sin ukentlige arbeidstid innskrenket til under 30 timer. Meldinga skal gis seinest to måneder før omlegginga eller innskrenkinga blir satt i verk med mindre den ikke kunne forutsees så tidlig. Meldinga gis til Aetat i det distrikt der virksomheten ligger, på skjema fastsatt av Aetat Arbeidsdirektoratet. Meldinga etter første punktum skal inneholde de samme opplysningene som arbeidsgiver plikter å gi arbeidstakernes tillitsvalgte etter arbeidsmiljøloven § 56 A nr. 3.

Føresegnene i denne paragraf gjelder ikke virksomheter i jordbruk, skogbruk, fangst og fiskeri og opplegg av skip i utlandet. Heller ikke gjelder føresegnene for oppsiing i hensikt å sette i verk lockout, jfr. lov om arbeidstvister av 5 mai 1927 § 1, punkt 6, eller når driftsstansen eller driftsinnskrenkinga skyldes forhold som gir arbeidsgiveren rett til å si opp arbeidstakere med nedsatt oppsiingsfrist etter § 59 i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. Aetat Arbeidsdirektoratet kan fastsette andre innskrenkinger i meldeplikten.

Melding etter denne paragraf fritar ikke arbeidsgiveren for å gi arbeidstakeren varsel som fastsatt i lov, arbeidsavtale eller arbeidsreglement.

§ 15.

Staten kan organisere arbeidsmarkedstiltak i det omfang som anses hensiktsmessig, og innenfor rammen av Stortingets bevilgning av midler. Departementet^​1 kan ved forskrift^​2 gi nærmere definisjon av hvilke tiltak som anses som arbeidsmarkedstiltak.

§ 16.

Arbeidsmarkedstiltakene administreres av de organer som er nevnt i denne lov, i samarbeid med andre statlige organer, fylker, kommuner og private etter nærmere bestemmelse av departementet.^​1 Departementet kan gi nærmere forskrifter om saksbehandlingen.

§ 17.

Departementet^​1 gir nærmere forskrifter^​2 om vilkårene for statlige tilskott, organiseringen av tiltakene, tilskottssats m.v. Departementet kan også fastsette forskrift^​2 om tilskott i oppholdsperioder mellom dagpenger og tiltak og mellom ulike tiltak og om vilkårene og størrelsen på slikt tilskott. Departementet kan fastsette forskrifter^​2 om arbeidsgivers lønnsplikt overfor deltakerne i tiltaket, og fastsette sats for godtgjøringen til deltakerne.

§ 26.

Virksomhet som vil drive formidling av arbeidskraft, må enten være registrert som aksjeselskap^​1 eller allmennaksjeselskap,^​2 eller stille garanti fra bank eller forsikringsselskap tilsvarende de egenkapitalkrav som gjelder for aksjeselskap.

Statlige og kommunale institusjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner samt ideelle organisasjoner som er organisert på en annen måte, er unntatt fra kravene i første ledd.

Virksomhet som driver arbeidsformidling, kan ikke kreve betaling av arbeidssøkeren for formidlingstjenesten.

Departementet^​3 kan fastsette nærmere vilkår for melding, rapportering, tilsyn, organisering og drift av formidlingsvirksomheten, og i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet i tredje ledd.

§ 27.

Virksomhet som har til formål å drive utleie av arbeidstakere, må enten være registrert som aksjeselskap^​1 eller allmennaksjeselskap,^​2 eller stille garanti fra bank eller forsikringsselskap tilsvarende de egenkapitalkrav som gjelder for aksjeselskap.

Alle virksomheter som leier ut arbeidstakere må dessuten oppfylle følgende betingelser:

Departementet^​3 kan fastsette nærmere vilkår for melding, rapportering, tilsyn, organisering og drift av utleievirksomheten.

§ 28.^​1(Opphevet)

§ 29.Forholdet til forvaltningsloven.

I de saker Aetat behandler gjelder forvaltningsloven^​1 med de særlige bestemmelser som er gitt i dette kapittel.

§ 30.^​1Hvor krav om stønad skal settes fram – dagpenger under arbeidsløshet og arbeidsmarkedstiltak

Krav om dagpenger etter folketrygdloven^​2 kapittel 4 og krav om stønad i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel III i loven her, settes fram for Aetat^​3 på vedkommendes bosted eller oppholdssted.

§ 30A.(Opphevet)

§ 30B.(Opphevet)

§ 31.Hvor krav om stønad skal settes fram – ytelser ved yrkesrettet attføring

Krav om ytelser etter folketrygdloven^​1 kapittel 11 settes fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted. Når trygdekontoret har gjort vedtak om at vilkårene for rett til yrkesrettet attføring er oppfylt, jf folketrygdloven §§ 11-2, 11-4 første og andre ledd og 11-5, overføres saken til Aetat.

Etter at en sak er overført til Aetat, settes alle krav om ytelser etter folketrygdloven^​1 kapittel 11 fram for Aetat^​2 på vedkommendes bosted.

En person som oppholder seg i utlandet skal sette fram krav for det organ Aetat Arbeidsdirektoratet bestemmer.

§ 32.Avgjørelsesmyndighet – anke til Trygderetten.

Krav om dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven^​1 kapittel 4, krav om ytelser under yrkesrettet attføring etter folketrygdloven kapittel 11, samt krav i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel III i loven her, avgjøres av det organ Aetat Arbeidsdirektoratet bestemmer.

Departementet^​2 kan gi forskrifter om at melding om vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av stønad av grunner som åpenbart er kjent for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til stønad bortfaller i slike tilfeller.

Et vedtak i klagesak etter folketrygdloven^​1 kapittel 4 og 11 eller etter denne lov §§ 35 og 36 om stønad etter folketrygdloven kan ankes til Trygderetten etter bestemmelsene i lov 16 desember 1966 nr 9 om anke til Trygderetten. Aetats avgjørelser i slike saker kan bringes inn for de alminnelige domstoler først etter at Trygderetten har gjort vedtak i saken eller det er på det rene at saken ikke vil bli brakt inn for Trygderetten.

§ 33.Klagefristen.

Fristen for klage på vedtak etter folketrygdloven^​1 kapittel 4 og 11 er 6 uker fra det tidspunkt melding om vedtaket er kommet fram til medlemmet. Samme klagefrist gjelder for vedtak etter §§ 35 og 36 i loven her, når vedtaket gjelder stønad etter folketrygdloven.^​1

§ 34.Arbeidsløshetstrygd for fiskere og fangstmenn.

Krav om stønad i arbeidsløshetstrygden for fiskere og fangstmenn som administreres av Garantikassen for fiskere, behandles av de organer og etter de regler som departementet^​1 bestemmer.

§ 34 a.(Opphevet)

§ 35.Tilbakekreving.

Dersom noen har mottatt stønad i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt stønad kan også kreves tilbakebetalt dersom mottakeren eller noen som har handlet på dennes vegne, uaktsomt har gitt feilaktige, mangelfulle eller misvisende opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes en feil fra Aetat eller annet organ som foretar utbetaling på Aetats vegne, og mottakeren burde ha forstått dette. Beløpet kan trekkes i framtidige ytelser eller inndrives etter bestemmelsene i lov 21 november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt. I de tilfelle som er nevnt i første punktum, kan det beregnes renter med 0,5 prosent pr. måned fra utbetaling fant sted.

Også i andre tilfelle enn nevnt i første ledd kan feil utbetalt stønad kreves tilbakebetalt når dette ikke ville virke urimelig. Tilbakebetalingskrav i medhold av dette ledd er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.

Har feilutbetalingen medført høyere utlignet skatt eller trygdeavgift enn om feilutbetalingen ikke var skjedd, kan det gjøres fradrag i tilbakebetalingsbeløpet med et beløp som svarer til den merskatt som skyldes at den feilaktig utbetalte trygdeytelse var tatt med til beskatning.

Dersom det etterbetales lønn eller erstatning for lønn for tidsrom som det allerede er utbetalt dagpenger for, kan de organer som har avgjørelsesmyndigheten, jf. § 30, kreve tilbakebetalt for meget utbetalte dagpenger for samme tidsrom.

Aetat Arbeidsdirektoratet^​1 kan bestemme at innkreving skal skje gjennom Statens innkrevningssentral.^​2

§ 36.Utestengning.

Dersom et medlem har gitt uriktige opplysninger om forhold som har noe å si for retten til dagpenger under arbeidsløshet eller for retten til tilskudd under opplæring, og vedkommende var klar over eller burde vært klar over dette, kan de organer som har avgjørelsesmyndigheten, jf. § 32, gjøre vedtak om å utestenge vedkommende fra retten til stønad, helt eller delvis, for et tidsrom av inntil to år. Det samme gjelder dersom vedkommende har unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til stønad.

§ 37.

Enhver er pliktig^​1 til uten hinder av eventuell taushetsplikt å gi de opplysninger som Aetat Arbeidsdirektoratet og andre organer som har hjemmel i loven her, finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven. Dette gjelder også når de samme organer behandler saker om stønad etter folketrygdloven^​2 kapittel 4 og 11, samt etter kapittel III i loven her.

Aetat Arbeidsdirektoratet har i saker om stønad etter folketrygdloven^​2 kapittel 4 og 11, samt i saker etter kapittel III i loven her, rett til å innhente de nødvendige opplysninger ved bevisopptak etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål^​3 eller ved politiet.

§ 38.

Lovheimlet taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysning om utbetalte stønader kan gis til skattemyndighetene i kontrolløyemed.

Lovheimlet taushetsplikt er heller ikke til hinder for nødvendig utveksling av opplysninger i stønadssaker mellom Aetat og de organer som er fastsatt med heimel i denne lovs § 34.

§ 39.

De som arbeider innenfor rammen av denne lov skal bistå sosialtjenesten i klientsaker.^​1 De skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og de skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysninger som nevnt bare gis etter samtykke fra klienten eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt. Uten hinder av taushetsplikt kan opplysninger gis om stønadssaker og arbeidsforhold.

Reglene i første ledd gjelder tilsvarende i forhold til kommunens virksomhet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.^​2

§ 40.

Dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud, straffes med bøter^​1 eller med fengsel^​2 inntil 3 måneder^​3 eller begge deler

Påtale finner bare sted etter krav fra Aetat Arbeidsdirektoratet eller den det bemyndiger.

Overtredelse som nevnt i første ledd anses som forseelse.

§ 41.

Kongen kan pålegge institusjoner, nemnder og styrer som er opprettet i henhold til denne lov, andre gjøremål enn de som er fastsatt i loven, og i tilfelle fastsette de særlige føresegner som er nødvendige.

§ 42.

Vedkommende departement^​1 gir de nærmere føresegner av administrativ art som trengs til gjennomføring av loven.