For betaling av krav på lønn og dermed likestilte krav som ikke kan dekkes på grunn av konkursåpning hos arbeidsgiveren, innestår staten etter reglene i denne lov. Det samme gjelder ved offentlig skifte av insolvent dødsbo og insolvent selskap som avvikles i medhold av aksjeloven § 13-2.
Overdrar arbeidstakeren krav som nevnt i denne paragraf før konkursåpningen, bortfaller statsgarantien. Det samme gjelder hvis tredjemann før konkursåpningen på annen måte trer inn i krav mot arbeidsgiveren etter å ha løst inn eller dekket arbeidstakerens krav.
Arbeidstakere som i løpet av de siste 3 år har fått dekket lønnskrav mot en virksomhet etter reglene i denne lov, kan ikke få ny dekning for krav opptjent i nevnte tidsrom i annen virksomhet som i det vesentlige de samme eierinteresser står bak. Fristen regnes fra fristdag til fristdag.
Arbeidstakere kan ikke nektes dekning etter første ledd hvis det er gitt tilsagn om dekning fra vedkommende myndighet eller det for øvrig etter forholdene ville virke urimelig å nekte dekning.
Arbeidstakere som tar arbeid for en arbeidsgiver som de vet eller burde vite er ute av stand til å dekke de løpende lønnsforpliktelser, kan nektes dekning.
Fordring på lønn eller annet arbeidsvederlag i skyldnerens tjeneste, unntatt:
a)
vederlag som tillitsmann når skyldneren er en sammenslutning eller en stiftelse,
b)
vederlag til arbeidstaker som selv eller sammen med sine nærstående har hatt eierandel i virksomheten på minst 20 prosent,
c)
vederlag til arbeidstaker som har vært daglig leder,
d)
vederlag til arbeidstaker som har vært styremedlem, unntatt arbeidstakernes valgte representanter,
e)
vederlag til arbeidstaker som er nærstående til daglig leder eller nærstående til personer som alene eller samlet har hatt en eierandel i virksomheten på minst 20 prosent.
Unntakene etter bokstav b – e omfatter vederlag som er opptjent mens arbeidstakeren var i slik posisjon. Arbeidstaker som har trådt ut av posisjon som nevnt i bokstav b, c og d i løpet av de siste seks måneder før fristdag har likevel ikke fortrinnsrett for vederlag som er opptjent etter dette tidspunkt.
Fordringens forfallstid må ikke ligge lenger tilbake enn tre måneder før fristdagen. Fortrinnsretten er begrenset til lønn i seks måneder. For fordring på annet vederlag enn fast lønn er fortrinnsretten begrenset til det seksdobbelte av det arbeidstakeren gjennomsnittlig har opptjent pr. måned i det siste året før fristdagen eller i den del av dette som arbeidstakeren har vært i skyldnerens tjeneste. Reglene i annet og tredje punktum gjelder likevel ikke for opptjent sluttoppgjør for akkordarbeid. Fortrinnsretten omfatter ikke lønn og feriepenger for oppsigelsestid utover de oppsigelsesfrister som følger av arbeidsmiljøloven § 58 nr. 1 – 4, med mindre lengre oppsigelsesfrist følger av tariffavtale som er inngått tidligere enn seks måneder før fristdagen.
Fortrinnsretten for fordringer som er opptjent etter fristdagen, omfatter bare det som overstiger annen inntekt som fordringshaveren har hatt i samme tidsrom, i den utstrekning den kommer istedenfor inntekt i skyldnerens tjeneste.
Fordring på opptjent feriegodtgjøring for inntil 30 måneder som tilkommer arbeidstaker som ikke omfattes av nr. 1 a – e. Fordringen må ikke være opptjent lenger tilbake enn 24 måneder før fristdagen. Feriegodtgjøring av fordring på lønn eller annet arbeidsvederlag som er opptjent etter fristdagen, dekkes bare i den utstrekning fordringen har prioritet etter nr. 1 annet, tredje og fjerde ledd.
Fordringer som nevnt i første ledd, har fortrinnsrett selv om forfallstid ligger lenger tilbake enn tre måneder før fristdagen dersom fordringshaveren uten ugrunnet opphold:
1)
har søkt fordringen inndrevet, men ikke har nådd å skaffe seg utlegg som boet må respektere, eller
2)
har tatt skritt som nevnt i konkursloven § 63 for å få åpnet konkurs i skyldnerens virksomhet, men ikke innen tre måneder etter forfallstid har nådd å fremsette konkursbegjæring som blir tatt til følge.
IV.
Loven her trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V.
Følgende overgangsregler skal gjelde:
1.
Om ikke annet er bestemt skal loven her anvendes i boer der begjæring om konkurs kommer inn til skifteretten etter lovens ikrafttredelse, insolvente dødsboer der dødsfallet fant sted etter dette tidspunkt og insolvente selskaper der kjennelse om tvangsavvikling i medhold av aksjeloven § 13-2 er avsagt etter dette tidspunkt.
2.
I saker hvor konkurs ikke er åpnet, gjelder den hittil gjeldende lovgivning for krav som er opptjent før lovens ikrafttredelse.
3.
Lønnsgarantiloven § 1 nytt fjerde ledd får ikke anvendelse for krav som er overdratt før lovens ikrafttredelse.
4.
Lønnsgarantiloven § 7 nytt tredje ledd får bare anvendelse for arbeidstakere som har inngått arbeidsavtale etter lovens ikrafttredelse.
5.
De nye reglene i dekningsloven § 9-3 får bare anvendelse for krav på lønn og annet arbeidsvederlag som er opptjent etter lovens ikrafttredelse. For krav som er opptjent før lovens ikrafttredelse, gjelder de hittil gjeldende regler.
Lov om endringer i lønnsgarantiloven, konkursloven og dekningsloven.
Ot.prp.nr.27 (1991–1992), Innst.O.nr.44 (1991–1992), Besl.O.nr.69 (1991–1992). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 31. mars og 9. april 1992. Fremmet av Kommunaldepartementet.
I.
I lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (lønnsgarantiloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
For betaling av krav på lønn og dermed likestilte krav som ikke kan dekkes på grunn av konkursåpning hos arbeidsgiveren, innestår staten etter reglene i denne lov. Det samme gjelder ved offentlig skifte av insolvent dødsbo og insolvent selskap som avvikles i medhold av aksjeloven § 13-2.
§ 1 tredje ledd annet punktum oppheves.
§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Overdrar arbeidstakeren krav som nevnt i denne paragraf før konkursåpningen, bortfaller statsgarantien. Det samme gjelder hvis tredjemann før konkursåpningen på annen måte trer inn i krav mot arbeidsgiveren etter å ha løst inn eller dekket arbeidstakerens krav.
§ 7 skal lyde:
Arbeidstakere som i løpet av de siste 3 år har fått dekket lønnskrav mot en virksomhet etter reglene i denne lov, kan ikke få ny dekning for krav opptjent i nevnte tidsrom i annen virksomhet som i det vesentlige de samme eierinteresser står bak. Fristen regnes fra fristdag til fristdag.
Arbeidstakere kan ikke nektes dekning etter første ledd hvis det er gitt tilsagn om dekning fra vedkommende myndighet eller det for øvrig etter forholdene ville virke urimelig å nekte dekning.
Arbeidstakere som tar arbeid for en arbeidsgiver som de vet eller burde vite er ute av stand til å dekke de løpende lønnsforpliktelser, kan nektes dekning.
II.
I lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) gjøres følgende endringer:
§ 67 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Arbeidstaker med fortrinnsberettiget fordring etter dekningsloven § 9-3 er fritatt fra å stille sikkerhet etter første ledd.
§ 73 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Arbeidstaker som er fritatt fra å stille sikkerhet etter § 67, har ikke ansvar for omkostninger ved bobehandlingen.
III.
I lov av 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) gjøres følgende endringer:
§ 9-3 første ledd nr. 1 skal lyde:
Fordring på lønn eller annet arbeidsvederlag i skyldnerens tjeneste, unntatt:
Unntakene etter bokstav b – e omfatter vederlag som er opptjent mens arbeidstakeren var i slik posisjon. Arbeidstaker som har trådt ut av posisjon som nevnt i bokstav b, c og d i løpet av de siste seks måneder før fristdag har likevel ikke fortrinnsrett for vederlag som er opptjent etter dette tidspunkt.
Fordringens forfallstid må ikke ligge lenger tilbake enn tre måneder før fristdagen. Fortrinnsretten er begrenset til lønn i seks måneder. For fordring på annet vederlag enn fast lønn er fortrinnsretten begrenset til det seksdobbelte av det arbeidstakeren gjennomsnittlig har opptjent pr. måned i det siste året før fristdagen eller i den del av dette som arbeidstakeren har vært i skyldnerens tjeneste. Reglene i annet og tredje punktum gjelder likevel ikke for opptjent sluttoppgjør for akkordarbeid. Fortrinnsretten omfatter ikke lønn og feriepenger for oppsigelsestid utover de oppsigelsesfrister som følger av arbeidsmiljøloven § 58 nr. 1 – 4, med mindre lengre oppsigelsesfrist følger av tariffavtale som er inngått tidligere enn seks måneder før fristdagen.
Fortrinnsretten for fordringer som er opptjent etter fristdagen, omfatter bare det som overstiger annen inntekt som fordringshaveren har hatt i samme tidsrom, i den utstrekning den kommer istedenfor inntekt i skyldnerens tjeneste.
§ 9-3 første ledd nr. 2 skal lyde:
Fordring på opptjent feriegodtgjøring for inntil 30 måneder som tilkommer arbeidstaker som ikke omfattes av nr. 1 a – e. Fordringen må ikke være opptjent lenger tilbake enn 24 måneder før fristdagen. Feriegodtgjøring av fordring på lønn eller annet arbeidsvederlag som er opptjent etter fristdagen, dekkes bare i den utstrekning fordringen har prioritet etter nr. 1 annet, tredje og fjerde ledd.
§ 9-3 annet ledd skal lyde:
Fordringer som nevnt i første ledd, har fortrinnsrett selv om forfallstid ligger lenger tilbake enn tre måneder før fristdagen dersom fordringshaveren uten ugrunnet opphold:
IV.
Loven her trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V.
Følgende overgangsregler skal gjelde: