Folkeavstemning er en egen type valg. Da velger man ikke representanter som skal styre på vegne av folket. I stedet skal folket si hva de mener om en sak.
I Norge
Det har vært noen folkeavstemninger i Norge, men det skjer veldig sjelden.
I året 1905 var det folkeavstemning om Norge skulle ha konge eller president. De fleste ville ha konge, og slik ble det.
Et annet eksempel er da folk i Norge skulle stemme ja eller nei til om landet skulle bli med i EU i 1994. Det var flest som sa nei. Derfor ble ikke Norge medlem av EU.
I Norge har man bare rådgivende folkeavstemninger. Det betyr at når folket stemmer gir de et råd til de som styrer. Stortinget har lov til å bestemme noe annet enn det som får flertall i folkeavstemningen. Likevel pleier det å bli slik flertallet i folkeavstemningen stemmer.
I andre land
I noen andre land er folkeavstemninger en mye viktigere del av demokratiet. Slik er det for eksempel i Sveits. Der har de bindende folkeavstemninger. Det betyr at de som styrer må gjøre slik flertallet sier i folkeavstemningen.