Guide | Sikker jakt
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Situasjonen er kjent for mange jegere. Losen går, og jaktglede erstattes med uro når det viser seg at viltet og hunden har stø kurs mot en vei, jernbanelinje, stup i terrenget eller annen farlig hindring.
Hjortejeger og blodspordommer Atle Kristoffersen (64) fra Sotra ved Bergen har løst problemet ved å bruke lydsignal via hundepeileren for å stoppe sin alpinske dachsbracke Buster (5) når hunden nærmer seg trafikkert vei eller jernbane. Han anbefaler metoden på det varmeste:
– Ved aktivering av vibrerings- eller lydsignalfunksjonen på GPS-en, vil du ha god kontroll på hunden og jakta blir langt tryggere. Jeg kan også kalle inn Buster med lydsignal hvis søket eller losen skulle dra ut av valdet.
Kristoffersen har ikke inntrykk av at innkalling med GPS-signal på langt nær er like utbredt som bruk av f.eks. hundefløyte.
Start treningen tidlig
– Jeg kan kalle inn Buster på GPS hvis han er rundt to kilometer unna. Hundefløyta har på sin side mer begrenset rekkevidde, som også påvirkes av vindforhold.
Kristoffersen forteller at han startet signaltreningen med jakt- og viltsporchampion Buster da hunden var halvannet år gammel.
– I startfasen er det best å bruke enten vibrerings- eller lydsignal i kombinasjon med hundefløyte. Og hunden bør være i søk – ikke los. Buster skjønte fort tegninga. Det er ellers viktig å sette av tid til hunden, med daglig mosjon og blodsportrening, påpeker han.
Da Kristoffersen fikk sin første jakthund for nærmere 20 år siden, en bayersk viltsporhund, jaktet han uten GPS. Han var engstelig hver gang han slapp hunden.
Jakta blir mer effektiv
– Etter at jeg begynte med GPS-signal på Buster, har jeg fått fullstendig kontroll og kan senke skuldrene, sier han.
Kristoffersen jakter hjort i ulike vald i Vestland fylke. Jaktlaget hans feller årlig nærmere 20 hjort, hvorav rundt 15 skytes for Buster. Han mener rasen passer som hånd i hanske til rådyr- og hjortejakt: Hunden jakter med deg, er kortdrivende, spornøye og har et sterkt jaktinstinkt.
– Buster fungerer også prima til posteringsjakt, framholder han. Vestlandsterrengene kjennetegnes av å være små og bratte. Hvis hunden krysser valdgrensene, er det fort gjort å havne i unåde hos naboen.
– Innkalling via GPS er løsningen. Hunden returnerer hver gang jeg gir to signaler. Under jakta kan jeg kalle inn hunden flere ganger daglig. Slik kan vi arrangere flere drev, og jakta blir mer effektiv, framhever Atle Kristoffersen.
Hjortepryl
Det er litt av et hundeliv Ingolf Sjursen (46) fra Karmøy kan berette om. Han eier petit basset griffon vendéen Zappa (10), som har fått kjenne på kroppen svært mange av de klassiske farene en jakthund kan møte på. Da valpen var fem måneder gammel, kretset en kongeørn over hunden.
– Jeg hadde nettopp kjøpt Zappa og var i Sveio på harejakt i et stort myrområde. Kongeørna var kun meter unna da den avbrøt sirklinga, forteller Sjursen, som jakter hare, hjort, rådyr og rev. Karmøybuen forteller at over 100 vilt var skutt for Zappa da hunden passerte fire år, men så ble det brått stille i skogen.
– Jeg hadde nettopp skaffet GPS, var på hjortejakt i bratt terreng og fulgte losen. GPS-en viste at Zappa sto bom stille. Jeg måtte klatre ned på ei fjellhylle for å hente hunden, som lå skjelvende etter å ha fått hjortepryl. Resten av jaktsesongen sporet Zappa lydløst.
Zappa har også hatt et ublidt møte med en bil. Hunden var i rådyrlos, og lå rett ut i én måned etter påkjørselen.
– Man må bare akseptere at drivende hunder kan ha kort levetid, sier han.
Kan ha kort levetid
En annen gang falt Zappa gjennom isen under haresporing. Matfar måtte vrenge av seg klærne, knuse seg vei gjennom det tynne isdekket og vasse ut for å berge hunden fra drukningsdøden. Det gikk. Så vidt.
Da Zappa støtte på en hoggorm under haresporing, ble han bitt – men heldigvis uten gift. Og så har hunden blitt hanket inn av bønder som tror den springer etter sauer. Noe Zappa absolutt ikke gjør.
– Å ta et saueaversjonskurs er det viktigste man kan gjøre som eier av en drivende hund. Og så må man bare akseptere at hunden kan ha kort levetid.
– Hva med å bruke GPS-innkalling?
– Nei, den funksjonen har jeg ikke på min gamle GPS. Signalene kan uansett falle ut etter et par kilometer.
Elektrisk stemning
Vi gjør et hopp østover, til Trysil i Innlandet. Der støter vi på en annen problemstilling: Jakt med løs hund – og ulv.
Da Jakt & Fiske møtte Tore Muruåsen (60) i Trysil for tolv år siden, hadde han akkurat skaffet seg beskyttelsesvest til finskstøveren, som vern mot mulige ulvetenner.
– Beskyttelsesvesten fungerer nok etter hensikten ved angrep fra en enslig ulv, men hvis ulveflokken skulle angripe, er jeg mer skeptisk, fortalte han.
Den gang var stemningen amper blant jakthundfolket, etter at en gråhund og en finskstøver var blitt tatt av ulv.
De siste årene har imidlertid gemyttene roet seg flere hakk, ifølge Muruåsen.
– Meg bekjent er ingen jakthunder i Trysil tatt av ulv det siste tiåret.
Uslåelig kombinasjon
Muruåsen brukte beskyttelsesvesten fast på finskstøveren fram til 2019, da Slettåsflokken ble tatt ut.
– Vi opplevde ingen uheldige episoder, selv om hunden var farlig nær ulv ved et par anledninger mens den var i los, forteller harejegeren, som jakter mest nord for Trysilfjellet.
Muruåsen påpeker at det er ingen som ønsker å ha ulv i områder med husdyr på beite eller der det slippes jakthunder.
– Tidligere gikk vi med hjertet i halsen og lurte på om vi fikk hunden med oss hjem om kvelden. Nå slapper vi mer av. Også løshundjakta etter elg har fått en ny vår, sier han.
Som Kristoffersen på Sotra, bruker tryslingen hundepeileren i kombinasjon med hundefløyte for å kalle inn hunden.
– Hvis finskstøveren er utenfor hørehold fra hundefløyta, vil den reagere på pipelyden fra GPS-en. En uslåelig kombinasjon!
Innkalling viktigst
Fagkonsulent Eivind Lurås ved Jakt- og Fiskesenteret på Flå understreker at selv om farene for en jakthund som slippes løs kan være mange, så er det en svært liten andel hunder som havner i livstruende situasjoner.
– De aller fleste jakthunder klarer seg fint gjennom et helt liv med jakt uten å sette seg fast på fjellhyller, bli angrepet av ørn eller påkjørt i trafikken, sier han.
Lurås framholder god innkalling som noe av det viktigste for å avverge farlige situasjoner. Å lære innkalling via peilerhalsbåndet vil være en enorm fordel hvis hunden er for langt unna til å høre vanlig innkalling.
– Dette vil imidlertid kreve målrettet trening og innsats fra hundeeier. Man kan også drive forebyggende trening, som aversjonsdressur med tanke på husdyr og tamrein, samt prege hunden på viltet den skal jakte.
Du har ansvaret
Fagkonsulenten minner om at det er hundefører som har det fulle ansvar for hva en løs hund gjør på sin ferd. Hunden skal derfor være trent på formålstjenlig måte, og den skal kunne følges og kontrolleres på aktsom vis.
– Har du en hund som jobber langt unna deg, er det vanskelig å argumentere for å slippe den uten noe slags peilesystem, understreker Lurås.
Med en peiler vil du ha kontroll på om hunden har kurs mot farlige områder.
– Slik vil du være i forkant av potensielt farlige situasjoner. Vi ser heldigvis at langt de fleste jakthundeiere er svært bevisste på dette og legger ned mye god trening, sier Eivind Lurås.
