Negl
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Negler er harde plater på finger- og tåtuppene (ytterfalangene) som dannes av det samme proteinet som danner håret, keratin. De beskytter fingertuppene, tåtuppene og vevet under og rundt fra skade. Negler forekommer blant de aller fleste primater, men er imidlertid et sjeldent fenomen blant andre pattedyr. Neglene hos mennesker vokser med en gjennomsnittshastighet på 3 millimeter per måned. Fingernegler trenger 4 til 6 måneder for å oppnå normal lengde, og Tånegler 12 til 18 måneder. Den eksakte hastigheten avhenger av levealder, sesong, treningsnivå og diverse herdingsfaktorer.
Biting av negler hos mennesker kan indikere stress, kjedsomhet, sult, eller det kan være en vane. Biting av negler kan føre med seg bakterier som ligger under overflaten til neglen inn i munnen, og kan føre til ekstra/unormal slitasje av tannemaljen.[trenger referanse]
Negler kan bli veldig skarpe, og kan påføre skader ved kloring, noe som kan føre til infeksjon og/eller arr. Når en negl vokser inn i huden ved siden av eller foran neglen, kalles det inngrodd tånegl.
Mange dyr benytter seg av negler under jakt, både kattedyr, hundedyr og bjørn. Disse er langt spissere og kalles klør. Klørne brukes primært som griperedskap og brukes for at rovdyret skal kunne holde byttet fast eller klamre seg til det. De benyttes også til klatring, og fingerdyr bruker neglene sine for å grave frem larver fra råtne stubber og lignende. Klør kan ofte kontrolleres ved hjelp av muskler. Mange dyr trekker dem inn mot potene for å unngå skade ved løping.
Hos mennesker er den vanligste neglesykdommen neglesopp. Den utgjør over halvparten av alle sykdomstilfeller i neglene.