versemål

Versemål, eller metrum, er prinsippene for oppbygningen av et vers med tanke på art og antall takter eller verseføtter. Vanligvis bestemmer man versemålet ved å definere taktart og antall takter (verseføtter). De mest kjente versemålene (som brukes gjennomgående i hele, store diktverk) stammer enten fra klassisk gresk og latinsk litteratur eller fra eldre europeisk litteratur.

Versemålet i de greske eposene er daktylisk heksameter. Her betyr heksameter vers som inneholder seks verseføtter, mens daktylisk betyr at de fleste av versets seks verseføtter er daktyler. Dette versemålet kjennetegnes også av bestemte typer variasjon over dette grunnmønsteret. På samme måte er et pentameter et vers som består av fem verseføtter. Videre kan man skjelne mellom daktylisk, trokeisk og jambisk pentameter. Det siste er særlig kjent fra Shakespeares dramaer.

I tillegg til taktart og antall takter er det også ofte andre kvaliteter som bestemmer versemålet. Blankvers er for eksempel et jambisk pentameter uten rim. Det greske versemålet elegisk distikon består av et heksametervers og et påfølgende pentametervers. I tillegg har versemålet regler for variasjon innenfor den hovedsakelig daktyliske grunnstrukturen. Det finnes også versemål som består av én til fire takter. Vanligst er ulike typer trimeter, som består av tre takter, og dimeter, som består av to.

I nyere metrikk er det vanligere å karakterisere de enkelte taktene i verset som henholdsvis to-, tre- og firestavelsestakter og så videre, enn som verseføtter.