Tordenvær er uvær med lyn og torden, oftest lokalt, som dannes i forbindelse med velutviklede bygeskyer (cumulonimbus).
Marc Wieland.
tordenvær
Fullt utviklede cumulonimbus-skyer.
iStockphoto.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Årsak
Tordenvær utenfor Fiskebäck, Gøteborg 12. juli 2010.
Varmetordenvær
Tordenvær oppstår i ustabile luftmasser når fuktig luft stiger til værs. Når luften stiger vil fuktigheten kondensere og det dannes vanndamp og skyer, og er temperaturen lav nok fryser dette til ispartikler. Inne i skyen dannes ispartikler høyt oppe mens vanndampen befinner seg lenger nede. Siden vanndampen og ispartiklene har forskjelling ladning, blir det dannet en elektrisk spenning inne i skyen. Når spenningen er stor nok kan en kollisjon mellom ispartiklene være nok til å lage en gnist som utløser lyn. På grunn av plutselig økt trykk og temperatur dannes det en lyd vi hører som torden. Høy tetthet av partikler i luften kan også være med å utvikle skyer og byger.
Fronttordenvær
Fronttordenvær kan for eksempel forekomme når fuktig varmluft skyves til værs av en kaldfront. Det forekommer også tordenvær i kald luft om vinteren, blant annet langs Norges vestkyst. Disse er knyttet til mindre, aktive bygeskyer der undersiden ligger få hundre meter over bakken. Den lave temperaturen bidrar til lynutløsning i lavt nivå, noe som gir spesielt stor fare for lynnedslag.
Hyppighet
Det er til enhver tid i gjennomsnitt cirka 1500 tordenvær i aktivitet over Jordens overflate. I en sone omkring ekvator forekommer det tordenvær i 100 til 150 dager per år, over åpent hav i denne sonen bare 15 til 20. Over land på midlere breddegrader (mellom omtrent 30 til 60 grader på nordlig/sørlig halvkule) er det vanligvis 30 til 50 tordendager per år, over hav 15 til 20. Det sentrale Sør-Skandinavia har 10 til 20, vestkysten fem til ti, men avtagende til under fem tordendager per år nord for polarsirkelen. Bare indre Finnmark har noen flere tordendager.
Følger
Tordenvær kan ledsages av sterke regnskyll, hagl, kastevinder, virvelvinder (tornadoer, tromber) som lokalt kan gi store skader. De sterke og skarpt begrensede vertikale luftstrømmene innebærer en betydelig påkjenning på fly og kan få dem ut av kontroll (se vindskjær).
Optiske fenomener
Tordenvær viser seg å by på andre optiske fenomener enn lyn. I løpet av de siste 15 årene har man i områdene over tordenvær observert tre typer storstilte, men meget kortvarige fenomener som tidligere har vært ukjent: For lysånd og lysalv, se disse. Blåstråler er optiske strømninger fra toppen av en tordensky, kjegleformet med utstrekning på 15° og med en fart på rundt 100 kilometer per sekund. De har en varighet på cirka 300 millisekunder og forsvinner i en høyde på cirka 40 til 50 kilometer. Blåstråler er ennå ikke tilfredsstillende forklart.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Fagansvarlig for Vær
Kommentarer (1)
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.