Sosialismen, som utviklet seg med fremveksten av en arbeiderklasse midt på 1800-tallet, gjorde bruk av et mer radikalt likhetsbegrep. Mens liberalistene hadde nøyd seg med å kreve likere muligheter, krevde sosialistene i større grad det som ettertiden har kalt resultatlikhet, eller at alle burde ende opp med omtrent de samme levevilkår og rettigheter som alle andre.
For å oppnå resultatlikhet kreves det imidlertid en omfattende offentlig omfordeling av godene i et samfunn. Sosialistene forlangte derfor, i tillegg til fjerning av arvede privilegier, en sterk utvidelse av den offentlige sfære.
I de første tre fjerdedeler av 1900-tallet fikk det mer radikale, sosialistiske likhetsbegrepet, med en del tilbakeslag, en stadig sterkere stilling. I demokratiske samfunn hadde et flertall av velgerne i denne tiden interesse av at staten ble brukt til å omfordele ressurser fra de rikeste til de mindre rike. Skattene ble gjort mer progressive, og omfattende velferdsstatsordninger ble bygd ut.
I vår egen tid, med økende internasjonal konkurranse og stadig større velferdsutgifter, har de radikale likhetsideene tapt noe tilslutning, men ligger fortsatt til grunn for den rådende velferdspolitikken og den økonomiske politikken i mange land.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.