Bygningsarbeider er en arbeider som utfører byggearbeider, det vil si oppfører alle typer byggverk, for eksempel boliger, forretningsbygg, skoler og sykehus, inklusive ombygging og større vedlikehold som krever byggetillatelse av bygningsmyndighetene.
Mange av byggfagene har tradisjoner med hensyn til yrkesutdannelse og næringsvirksomhet som går tilbake til middelalderen. Til de tradisjonelle håndverksfagene regnes tømrerfaget, snekkerfaget, murerfaget, kobber- og blikkenslagerfaget, gipsmakerfaget, maler- og byggtapetserfaget, glassmesterfaget og rørleggerfaget. Øvrige yrkesfag som hører til bygningsfagene er betongfagene, anleggsfagene, stillasbyggerfaget, taktekkerfaget og anleggsmaskinfører. Dessuten er elektrikere for en stor del sysselsatt med elektriske installasjoner i bygninger. Opplæringen i de fleste av disse fagene skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Læretiden avsluttes med fag- eller svenneprøve. Voksne med lang og allsidig praksis kan også gå opp til slik prøve, men som oftest må de gå et forberedende teorikurs for å bestå og få fag- eller svennebrev.
Bygningsarbeiderne er organisert i Fellesforbundet eller EL & IT-forbundet. Noen bygningsarbeidere er registrert som selvstendige næringsdrivende og driver såkalt kontraktørvirksomhet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.