Veijo Meri var en finsk forfatter som særlig huskes for sine fortellinger fra krigene i 1939-1944, og som en skildrer av menns erfaringer og følelser.
Veijo Meri
Faktaboks
Veijo Meri
- Født
- 31. desember 1928, Viborg
- Død
- 21. juni 2015, Helsingfors, Finland
Krigsfortellinger
Meri fikk sitt gjennombrudd med novellesamlingen Manillarepet (Manillaköysi 1957, oversatt til norsk i 1962), fulgt av blant annet Irralliset (1950, svensk Rötter i vinden 1960), Sujut (1961, svensk Lika mot lika 1963), Everstin autonkuljettaja (1966, svensk Överstens chaufför 1967) alle med krigen eller militærliv som bakgrunn.
Han representerte etterkrigsgenerasjonens syn på Vinterkrigen 1939-1940 og Fortsettelseskrigen 1941-1944 (se Finlands historie). Han skildret ikke hendelsene realistisk, men brukte ofte makaber humor for å kritisere det absurde ved krigen.
Selvbiografi og biografier
Av hans øvrige produksjon bør nevnes romanene Peiliin piirretty nainen (1963, utgitt på svensk som Kvinna i spegeln 1964), den selvbiografiske Kersantin poika (1971, oversatt til norsk som Sersjantens sønn i 1973), som i 1973 gav ham Nordisk råds litteraturpris, og Sanojen synty («Ordenes fødsel» 1982).
Han har også skrevet biografier om Aleksis Kivi (1973, svensk Han som blev Aleksis Kivi 1979) og Carl Gustaf Mannerheim (1988, svensk C. G. Mannerheim. Marskalken av Finland 1989).
Meri skrev i de senere år også skuespill og hørespill. Forfatterskapet hans kjennetegnes ved ypperlig fortellertalent og humor.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.