Edvard Brandes

Edvard Brandes var en dansk forfatter og politiker.

Brandes studerte østerlandsk språk og religion,og ble dr.philos. i 1879. Som bror av Georg Brandes kom han allerede som ganske ung inn i kretsen av det «moderne gjennombrudds menn». Hans intelligens var skarpere, men ikke så frodig som brorens. Han kom som kritiker til å behandle den moderne dramatikk, og til den leverte han også realistiske problemdramaer, de viktigste er Et Besøg (1882), En Forlovelse (1884) og Under Loven (1891), men hans egentlige innsats ble organisatorens og innpiskerens.

Da broren brøt opp fra Danmark, organiserte Brandes forbindelsen mellom brandesianerne og venstre i et forbund, som kom til uttrykk i Morgenbladet med Viggo Hørup, Christen Berg og Brandes som redaktører. I 1881 ble Brandes valgt inn i Folketinget som venstrekandidat. Et brudd mellom ham og Hørup på den ene side og Berg med hans grundtvigske innstilling på den annen side måtte komme. I 1883 trådte Brandes og Hørup ut av Morgenbladets redaksjon, og i 1884 grunnla de Politiken. Sammen med andre venstremenn dannet de den gruppe i tinget som senere ble partiet Radikale venstre.

Som politiker og som redaktør og kritiker i Politiken førte Brandes en skånselsløs kamp mot sine litterære og politiske motstandere med ensidig ros og fremhevelse av sine venner og forbundne. Da det oppstod brudd og skuffelser, trådte han i slutten av 1890-årene helt tilbake fra offentlige verv. I årene 1895–1897 var han bosatt i Oslo, men vendte etter systemskiftet i 1901 tilbake både som politiker og journalist.

I 1909 kom Radikale Venstre til makten i Danmark. Brandes ble finansminister og bekledde med en kort avbrytelse denne posten helt til 1920. Som minister gjorde hans organisasjonstalent og common sense, som var modnet med årene, ham respektert selv blant tidligere motstandere.